Oppgaver

Det internasjonale systemet


1    Miljø – Bærekraftig utvikling


Et viktig prinsipp i miljøpolitikken er såkalt bærekraftig utvikling. Begrepet kan defineres på følgende måte:
«En bærekraftig utvikling skal ivareta den nåværende generasjons behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner til å tilfredsstille sine behov.»

  1. Bruk egne ord til å forklare hva som ligger i begrepet bærekraftig utviking.
  2. Hva slags behov tror du det er snakk om?
  3. Vil du si at bruken av olje er bærekraftig?
  4. Hvorfor tror du det er slik at nåværende generasjoner ofte tillegges mer vekt enn framtidige generasjoner?

2    EU – Bør Norge bli med?


Ta en avstemming i klassen. Hvem er for og hvem er imot? Del klassen i to basert på hvem som er for og hvem som er imot. De to gruppene diskuterer og kommer fram til hovedgrunnen bak ståstedet sitt. Hver gruppe utnevner en talsmann. Kjør debatt!


Norge i det internasjonale systemet


3    Er Norge et lite land?

  • Norge har 4,7 millioner innbyggere (nr. 120 av 200 land)
  • 385 000 kvadratkilometer stort (75. plass i verden)
  • 2 100 000 kvadratkilometer om vi regner med havområder og kontinentalsokkel (blant de 15 største i verden)
  • Verdens 7. største bidragsyter til FN
  • Størst om vi regner bidrag pr. innbygger
  • Verdens 5. største oljeeksportør
  • Verdens 3. største gasseksportør
  • Verdens 2. største eksportør av fisk
  • Statens Pensjonsfond er verdens nest største statlige investeringsfond
  • Har investert i 10 000 selskaper i 50 land (eier 70 mrd i franske aksjer)
  • Norge er ett av de mest globaliserte land i verden
  • Norge eksporterer produkter som er sterkt etterspurt i verden: olje, gass og fisk

Kilde: Jonas Gahr Støre: Å gjøre en forskjell

  1. Hvordan vil du svare på spørsmålet om Norge er et lite eller et stort land?
  2. På hvilke måter gir tallene ovenfor Norge makt og innflytelse i det internasjonale samfunnet?

 

FN – samarbeid for fred


4    Viktige spørsmål når det gjelder FN

  • Hvordan skal FN få alle landene til å samarbeide, bli enige om felles målsettinger og bidra sammen?
  • I henhold til FN-pakten skal ingen land blande seg inn i et annet lands indre anliggender. Det kaller vi suverenitetsprinsippet. Hvordan skal vi da forholde oss til lidelser i andre land når vi ikke skal gripe inn?
  • Hva er en krig? Normalt er kriger mellom stater. I dag er de fleste kriger og konflikter mellom befolkningsgrupper innenfor et land. Hva skal da FN gjøre ut fra prinsippet om ikke-innblanding?
  • Hvordan skal FN stille seg til sikkerhetstrusler som terrorangrepet i New York 11. september 2001?
  • Hvordan skal FN stille seg til USAs tolkning av retten til beskyttelse gjennom forebyggende krig eller forkjøpskrig (angrepet på Irak)?
  • I FN betaler de rikeste landene i verden mer enn halvparten av inntektene FN har. Bør de rike landene da ha mer å si enn fattige som betaler mye mindre?

Gå gjennom punktene og diskuter hvordan FN kan løse disse dilemmaene.
 

5     Sikkerhetsrådet, verdens regjering


Sikkerhetsrådet er det viktigste organet i FN. Det er her avgjørelser om krig og fred blir tatt. Det er fem faste medlemmer: USA, Storbritannia, Kina, Russland og Frankrike. De fem landene har i dag vetorett. Det betyr at alle disse landene må være enige om et vedtak. Dersom ett av landene sier nei, blir det ingen sanksjoner eller krig mot et annet land. Det er her makten i FN sitter, og mange land ønsker derfor et sete i Sikkerhetsrådet.
I tillegg til de fem faste landene er det ti medlemmer som sitter to år om gangen i rådet.
Dersom en skal endre på hvilke land som skal sitte i Sikkerhetsrådet, kreves det 2/3 flertall i Hovedforsamlingen. Dessuten kan de fem faste i rådet nedlegge veto mot forandringer.

  1. Hvilke 15 land sitter i Sikkerhetsrådet i dag?
  2. Hva synes du om sammensetningen av Sikkerhetsrådet? Er alle landene som burde være der, med? Vurder dette ut fra hvordan ulike kontinenter er representert, størrelsen på landene, de store religionene, rike og fattige land og Europas plassering i det hele.
  3. Hvilke fem land burde etter din mening ha fast plass i Sikkerhetsrådet?
  4. Skriv opp på tavla hvor mange stemmer de ulike landene har fått. Har klassen gitt plass til noen nye land?
     

Konflikter og kriger i dag


6      Hvor mye koster en krig?


- Irak-krigen koster 60 milliarder i måneden
Fem år etter at USA startet krig mot Irak, koster krigen 12 milliarder dollar (60 milliarder kroner) i måneden, tre ganger mer enn i begynnelsen.

Selv om voldsnivået har sunket noe den siste tiden, strømmer pengene ut av USAs statskasse og inn i Irak stadig raskere, skriver nobelprisvinneren Joseph Stiglitz og medforfatter Linda J. Bilmes i en ny bok, «The Three Trillion Dollar War».
De to beregner at krigene i Irak og Afghanistan fra 2008 og utover kommer til å koste det amerikanske statsbudsjettet mellom 1,7 billioner og 2,7 billioner dollar (85-135 billioner kroner) innen 2017.
Bare rentene for å låne disse pengene beløper seg til 816 milliarder dollar (4.000 milliarder kroner), sier de.
Innen årets utgang vil krigene ha kostet USA 845 milliarder dollar (4.300 milliarder kroner) om Kongressen bevilger alt det som president George W. Bush har bedt om.
Til sammenligning kostet den tolv år lange Vietnamkrigen 670 milliarder 2007-dollar (3.400 milliarder kroner).
Beregningene omfatter ikke hva Irak-krigen har kostet resten av verden. I Irak førte invasjonen i 2003, med ødeleggende bombing, og plyndringen og brannstiftelsene som fulgte, til enorme skader på infrastruktur, oljeindustri, fabrikker, skoler og andre nødvendige bestanddeler av en fungerende økonomi.

Ingen har gjort noe forsøk på å beregne hva krigen har kostet Irak, sier talsmann Niels Buenemann i Det internasjonale pengefondet IMF. Men millioner av irakere har mistet jobbene sine og hundretusener av høyt utdannede mennesker har flyktet fra landet.
(Kilde: Dagbladet/NTB)

  1. Hvor mye koster Irak-krigen hver måned?
  2. Hvor mye vil krigene koste fram til 2017?
  3. Hvor mye har krigene i dag kostet i forhold til Vietnamkrigen?
  4. Se på tallene under og sammenlikn med utgiftene i artikkelen over.
     
  • Statens Pensjonsfond Utland (oljefondet) var i januar 2009 på over 2000 milliarder kroner
  • Ca. 1 milliard mennesker lever for under 1 dollar om dagen
  • Det trengs 20 milliarder norske kroner for å stoppe spredningen av malaria i verden

7     Jenter som ofre i kriger


Jenter ned i åtteårsalderen bortføres og tvinges til å delta som barnesoldater i krig. 120 000 jenter er de glemte ofrene i væpnede konflikter verden over, i land som Uganda, Kongo og Sri Lanka. De utgjør 40 prosent av verdens anslagsvis 300 000 barnesoldater.
Det går frem av ny rapport fra britiske Redd Barna, som heter Krigens glemte ofre, jenter i væpnet konflikt. - Når folk tenker på konflikt, er det ofte bilder av menn i blodig kamp. Det er vondt å tenke på at det er jenter som er krigens glemte ofre. Denne rapporten avslører hvor sjokkerende inhumant disse jentene lever, glemt av det internasjonale samfunn og glemt av sine egne. Rapporten viser at jenter deltar i væpnede konflikter i land som Colombia, Øst-Timor, Pakistan, Uganda, Filippinene, Sri Lanka og Den demokratiske republikken Kongo. Funnene viser en global trend som ikke er enestående for ett land eller kontinent.
I likhet med guttene deltar jenter i væpnet kamp. I tillegg får de andre militære oppgaver, som vakttjeneste og etterretning, vasking og helsestell. De fleste av jentene blir i tillegg seksuelt utnyttet av de andre soldatene. Det er vanlig at kommandantene tar jentene som «koner», i realiteten sex-slaver. Jentene utnyttes både av regjeringsstyrker og opprørsgrupper.
- I den grad jentene slippes fri fra disse gruppene er hjemkomsten ofte like vanskelig som selve bortføringen. De blir rett og slett frosset ut fordi de oppfattes som umoralske. Det blir en vond sirkel, der de til slutt verken er ønsket i familien eller hos den væpnede gruppen, sier Gro Brækken (generalsekretær i Redd Barna).
 I rapporten har jentene selv definert hva de trenger for å kunne vende tilbake til et «normalt» liv. Det viktigste er hjelp til å megle med familien og lokalsamfunnet, for å skape forståelse for hva jentene har vært gjennom. Deretter trenger de hjelp til å etablere seg, komme i gang med utdanningen eller få arbeid, nettverk for psykologisk støtte og oppfølging av helsen.
- Redd Barna mener verdenssamfunnet har gjort for lite for å støtte disse jentene, både mens de lever i konflikt, og ikke minst etterpå. Oppfordringen går også til den norske regjeringen. De formelle rehabiliteringsprogrammene mangler finansiering og passer dessuten ikke alltid jentenes behov. Ingen av behovene jentene selv nevner er i dag med i disse programmene, påpeker Gro Brækken.
Kilde: Redd Barna, 25.4.05

  1. Hva menes med at jenter er krigens glemte ofre?
  2. Hva er årsaker til at jentene blir frosset ut når de kommer tilbake fra krigen?
  3. Hva mener jentene selv trengs for å vende tilbake til et «normalt» liv?
  4. Diskuter: Er det verre at jenter er barnesoldater enn at gutter er det?
     

8     Dagens internasjonale konflikter


Uten bruk av kilder skal dere gruppevis skrive ned de konfliktene dere kjenner til i verden i dag. Hver gruppe skriver ned det de har kommet fram til i hvert sitt felt på tavla.
Hvilken gruppe kjente til flest konflikter?
Hver gruppe velger seg en konflikt som det skal jobbes videre med. Fakta om de ulike konfliktene finnes på følgende nettadresse: http://www.globalis.no/Konflikter
Er konfliktbeskrivelsen oppdatert i Globalis? Hvis ikke, søk informasjon på nettet.
Hver gruppe presenterer konflikten de har jobbet med for resten av klassen. Framføringen skal inneholde informasjon om hva som er årsaken til konflikten, om det skjer noen form for forsøk på å løse konflikten og hva gruppen mener bør gjøres for å skape fred i konfliktområdet. Hver gruppe får maksimum 15 minutter til framføringen, etterfulgt av 5 minutter med spørsmål fra medelever og lærer.


Fattige og rike land


9    Fattige og rike land: en sammenligning mellom Tanzania
og Norge

 

 
Tanzania
Norge
Befolkningstall (millioner)
38, 5
4,7
Befolkning over 60 år
4,6
19,7
Gjennomsnitt antall barn per kvinne
5,2
1,8
Forventet levealder
53
80
Militærutgifter (andel av BNP)
1,0
1,5
AIDS-relaterte dødsfall
96 000
100
Bevarte naturområder (prosent)
38,4
20,1
CO2-utslipp per innbygger
0,12
19,01
Global lykkeindeks (1-100, der 100 er best)
35,1
39,2
HDI - indeks for menneskelig utvikling (0-1, der 1 er best)
0,467
0,968
Valgdeltakelse (prosent)
47,9
79,5
Andelen barn i grunnskolen (prosent)
98,0
98,1
Antall studenter i høyere utdanning
31 049
212 395
BNP per innbygger (PPP-dollar)
751
43 579
 

 

  1. Hvordan er forventet levealder i Tanzania i forhold til i Norge? Hva tror du ligger bak forskjellen?
  2. Hvorfor får kvinner i Tanzania flere barn i gjennomsnitt enn kvinner i Norge?
  3. Norge har en mye høyere HDI-rangering enn Tanzania. Hvorfor tror du forskjellen er mindre når det gjelder lykkeindeksen?
  4. Hvilke tall i tabellen overrasker deg mest? Forklar.
  5. Dersom du hadde makt til å forandre verden, hva ville du gjort for at Tanzania skulle ha kommet ut av fattigdommen?
     

10    Virker norsk bistand?


Norads resultatrapport 2008
(Norad er Direktoratet for utviklingssamarbeid under Utenriksdepartementet (UD)).
Rapporten sier blant annet følgende:
– Den norske bistanden når frem via kronglete omveier og snarveier. Det internasjonale bistandssystemet gir resultater tross en ugjennomsiktig struktur. Særlig bistand til jenters utdanning er en suksess. Det er vanskeligere å finne resultater av bistanden i Sør-Sudan. Sør-Sudan er i startfasen av sin oppbygging som stat, og vi må være tålmodige og tenke langsiktig i et land som har så mange utfordringer, sier Poul Engberg-Pedersen.
– Et av de mest positive resultatene er at nesten 90 prosent av alle barn i utviklingsland nå går på barneskole, mot 80 prosent i 1990, og økningen er størst blant jenter, sier Engberg-Pedersen. Bistanden har bidratt godt fordi Norge og andre giverland, Verdensbanken, Unicef og frivillige organisasjoner som Redd Barna arbeider sammen med myndighetene om utdanning for alle. - Men vi utnytter ikke godt nok de sterke sidene våre ulike partnere har. Det er fare for at vi går to skritt frem og ett tilbake fordi bistandsbyråkratiet er så uoversiktlig og virker urimelig tungt på de svake partnerne: myndigheter og institusjoner i de fattigste landene.  Det er tankevekkende at de fleste veivalgene gjøres i de rike landene. Dette gjelder også norsk bistand, sier Engberg-Pedersen.

  1. Hva er positivt og negativt med norsk bistand, ifølge Norad?
  2. Er det mulig å ha god kontroll på hvordan norske bistandsmidler egentlig blir brukt? Hvordan?

11     Dobling av norsk bistand?


Mens familier på Haiti spiser gjørmekaker og foreldre i Bangladesh må ta barna ut av skolen, klages det i den vestlige verden over høyere bensinpriser. Det gjør den tidligere FN-topplederen Jan Egeland meget forbannet.
– Jeg mener det er fullstendig usmakelig at vi nå skal være sure for at bensinen er blitt dyrere, sier han i et intervju med Aftenposten. For mens priskrisen herjer i verdens fattigere land, synes Egeland, som nå er direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), at det er betimelig å minne nordmenn på hvor heldige vi er. - Vi i Norge har vunnet i Lotto morgen og kveld. Vi er født i et land uten epidemier, uten sult, uten kriser, med gode naboer og med fisk i havet. Og på toppen av det hele fant vi olje. Det er nettopp oljen som er én av årsakene til katastrofen som nå rammer verdens fattigere strøk. Selv om både bensinprisene og styringsrenten øker her hjemme, er høyere oljepriser generelt godt nytt for Norge. Dyr olje betyr flere kroner i statskassen og tryggere pensjon for alle. For innbyggerne i store deler av verden betyr imidlertid høyere oljepriser langt dyrere mat og drivstoff, som på kort sikt er svært dårlig nytt. - Dagens situasjon har dramatiske konsekvenser for folk i fattige land, som hverken har olje eller produserer mat, sier Egeland. Mens kronene triller inn til den norske statskassen, anslår Verdensbanken at 41 land har tapt mellom tre og ti prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på grunn av prishoppet. I en slik situasjon mener Egeland at det vil være riktig av Norge å øke bistanden.
– Vi har aldri hatt større grunn til å være sjenerøse, og til å øke bistanden. Det er ikke tvil om at vi har råd til mer. Kanskje bør vi doble bistanden? Én prosent i bistand er ifølge Egeland nemlig ikke nok. - Skal vi si at vi bruker 1 prosent i bistand, eller at vi bruker 99 prosent på oss selv? (utdrag av intervju, 21.07.08, Kristin Solberg, Aftenposten)

  1. Hva er Egelands grunner for å si at vi burde gi mer i bistand?
  2. Er du enig i at Norge har et spesielt ansvar for verdens fattige siden vi har vært heldige med både fisk og olje?
  3. Diskuter denne påstanden: « Egelands holdninger er bare med på å gi nordmenn ufortjent dårlig samvittighet.»
     
preloaded image