Lydfil - Inntektsforskjellene øker i Norge [04:31]
Last ned mp3 [2.1 Mb]

Inntektsforskjellene øker i Norge

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at inntektsforskjellene er økende i Norge. De fleste i Norge tjener godt, men det er en tendens at noen grupper rykker fra inntektsmessig, mens andre framstår som tapere. I mediene hører vi politikerne si at vi har et fattigdomsproblem. Men hvordan kan det ha seg at vi i det rike Norge har et fattigdomsproblem?

Matvarer står klar til å bli delt ut til fattige. Hvorfor er det slik i rike Norge? (Scanpix)Matvarer står klar til å bli delt ut til fattige. Hvorfor er det slik i rike Norge? (Scanpix)

Lønn og inntekt

Lønn er betaling vi får for utført arbeid. Inntekt er et videre begrep, som i tillegg til lønn blant annet omfatter kapitalinntekter, barnetrygd, kontantstøtte, bostøtte, pensjoner fra folketrygden, arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp. Alle voksne har en eller flere av disse inntektskildene.

Blant dem med de laveste inntektene er minstepensjonister, sosialhjelpmottakere, ikke-vestlige innvandrere, langtidsledige og unge enslige. Åtte prosent av befolkningen lever i husholdninger med varig lav inntekt. I 1990 disponerte den tiendedelen av befolkningen med høyest inntekt til sammen 19 prosent av de samlede inntektene i Norge. I 2006 hadde denne andelen økt til over 26 prosent. Dette er en utvikling som fortsetter.

Det kan virke rart at vi i det rike Norge har et fattigdomsproblem. Noe av forklaringen er at fattigdom er et relativt begrep. Det betyr at en er fattig i forhold til hvordan flertallet i landet har det. En fattig norsk familie har det nok materielt bedre enn en familie i et slumstrøk i India, men vi definerer fattigdom ut fra hvordan andre mennesker i det norske samfunnet har det materielt og velferdsmessig.

Det er vanskelig å gi en presis definisjon på hvem som er fattige i Norge. En metode som har blitt brukt, er å se på inntektsnivået. OECD definerer fattige som de som har en inntekt som er 50 prosent av medianinntekten i landet. For å kunne kategoriseres som fattig må personene ha hatt denne inntekten i tre år.

En person er altså fattig hvis han eller hun har en inntekt som er betydelig lavere enn det som er vanlig i befolkningen i tre år eller mer. Fattigdom blir definert som ikke å ha råd til å handle eller eie på det nivået som er vanlig i samfunnet. Bruker vi denne definisjonen, er ca. 4 prosent av befolkningen i Norge fattige.

EUs metode for å måle antall fattige tar utgangspunkt i en inntekt som er 60 prosent av medianinntekten. Tar vi denne metoden i bruk, øker antallet fattige i Norge til nesten 10 prosent. Antallet fattige i Norge varierer altså sterkt alt etter hvilken definisjon vi bruker.

Hva gjør myndighetene?

Overføringer fra staten i form av trygder, bostøtte og sosialhjelp virker inntektsutjevnende. For eksempel ble det gitt barnetrygd og kontantstøtte for 17 milliarder kroner i 2006. I tillegg blir høye inntekter skattlagt mer enn lave inntekter.

Mye tyder på at den beste måten å hindre fattigdom på er å få flest mulig inn i arbeid. Siden slutten av 1990-årene har for eksempel andelen ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsgruppen økt i takt med stigende arbeidsledighet for disse innvandrergruppene. Myndighetene har som mål å få flere i denne gruppen ut i arbeid ved hjelp av styrket norskopplæring og ulike arbeidsmarkedstiltak.

I 2009 og framover er finanskrisen fra 2008 en utfordring når det gjelder arbeidsledighet. Kampen mot arbeidsledighet vil etter manges mening være det viktigste virkemiddelet for å redusere fattigdommen i Norge.

Inntektsforskjellene øker i Norge

  1. Hva er forskjellen mellom lønn og inntekt?
  2. Hvor mange fattige er det i Norge? 
  3. Hva mener vi når vi sier at fattigdom er et relativt begrep?
  4. Synes du det er riktig å si at vi har et fattigdomsproblem i Norge?
  5. Hva gjør myndighetene for å redusere inntektsforskjellene?
  6. Diskuter: Hvorfor kan det være et problem for samfunnet at inntektsforskjellene øker?
preloaded image