Lydfil - Hva bestemmer lønna? [06:55]
Last ned mp3 [3.2 Mb]

Hva bestemmer lønna?

I Norge har vi forholdsvis små lønnsforskjeller. Likevel tjener noen mennesker mye mer enn andre. Yrkesgrupper som for eksempel sykepleiere og førskolelærere har relativt lav lønn. Andre yrkesgrupper, som flygeledere og tannleger, har høyere lønn. Hvorfor har vi disse forskjellene mellom yrkesgrupper? Hva er det som bestemmer lønna?

LO-leder Roar Flåthen og NHO-leder Finn Bergesen jr. hilser på hverandre før lønnsforhandlingene tar til. (Scanpix)LO-leder Roar Flåthen og NHO-leder Finn Bergesen jr. hilser på hverandre før lønnsforhandlingene tar til. (Scanpix)

 

Forhandlinger om lønn

I Norge er det mange forhold som påvirker lønnsnivået. Selv om vi ikke har lovfestet minstelønn for alle, vil de som er fagorganiserte i bedrifter med en tariffavtale, ha en minstelønn, eller såkalt tarifflønn. Dette er med på å utjevne forskjeller i samfunnet. Hva kan du regne med å tjene hvis du jobber på hotell? Hotell- og restaurantarbeiderforbundet (HRAF), som er en fagforening for ansatte i hotell- og restaurantbransjen, har forhandlet fram disse satsene for medlemmene sine: Er du under 18 år og uten relevant arbeidserfaring, er minstelønna ca. 75 kroner i timen (2008). Bare de som er fagorganiserte, kan kreve denne lønna, men selv om du ikke er organisert, bør lønna di ligge rundt dette.

I det norske arbeidsmarkedet får svært mange arbeidstakere bestemt lønna gjennom sentraliserte lønnsoppgjør. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner (som NHO og LO) spiller her viktige roller. Hvordan lønnsutviklingen blir, er også avhengig av hvordan økonomien utvikler seg. Er det oppgangstider, vil lønnsnivået generelt øke, mens det under nedgangstider vil være lavere lønnsvekst. I tillegg spiller internasjonale forhold en stor rolle.

Gangen i lønnsoppgjøret

Lønnsnivået i Norge blir i stor grad bestemt av kollektive forhandlinger mellom LO og NHO.

I april og mai hvert år møtes LO og NHO til lønnsforhandlinger. Dette er starten på det vi kaller et tariffoppgjør. Tariffoppgjøret starter med at arbeidstakerorganisasjonene legger fram lønnskrav. Arbeidsgiverorganisasjonene kommer så med et tilbud. I starten av forhandlingene er det ofte stor avstand mellom det arbeidstakerne krever i lønn, og det arbeidsgiverne er villige til å tilby.

Partene møtes så til forhandlinger. Dersom de ikke lykkes i å komme til enighet, fører det til et brudd i forhandlingene.

Dersom partene ikke kommer til enighet, blir riksmeklingsmannen koblet inn. Riksmeklingsmannen leder nye forhandlinger mellom partene og prøver å få til et kompromiss. Det vil si at begge partene må senke kravene sine for å komme til enighet.

Når partene har blitt enige, sendes forslaget til ny tariffavtale ut til medlemmene i organisasjonene slik at de kan stemme for å godkjenne eller forkaste forslaget. Dette kalles uravstemning. Hvis medlemmene stemmer ja til den nye avtalen, trer den i kraft. Stemmer flertallet på arbeidstakersiden nei etter mekling, blir det streik. Arbeidsgiverne på sin side kan sette i verk lockout. Det betyr at arbeiderne stenges ute fra arbeidsplassen. I en konfliktsituasjon vil riksmeklingsmannen komme på banen igjen for å få i gang en ny mekling. Lykkes ikke dette, kan en lønnsnemnd bli koblet inn. En lønnsnemnd er en uavhengig gruppe som regjeringen har oppnevnt. Lønnsnemnda kommer med et forslag til forhandlingene som begge parter må godta. Lønnsnemnd brukes først og fremst når skadevirkningene av en streik kan bli store. For eksempel vil en lønnsnemnd raskt kunne bli trukket inn i en konflikt der leger streiker. Det er fordi liv og helse kan stå i fare. Partene kan selv velge å bruke lønnsnemnd, men det skjer sjelden. Som regel er det snakk om tvungen lønnsnemnd. Det vil si at det er Stortinget som vedtar at lønnsnemnd skal brukes.

Vi kan si at hovedlinjene for lønnsutviklingen bestemmes gjennom forhandlingene mellom LO og NHO. Men det er også en rekke andre faktorer som er med på å bestemme hvor mye hver enkelt arbeidstaker får i lønn. I tillegg til de sentrale lønnsoppgjørene er det vanlig at bedrifter har lokale og individuelle lønnsforhandlinger.

Individuelle faktorer

Hvor høy lønn en person mottar, er blant annet avhengig av faktorer som alder, ansiennitet, utdanning og arbeidsinnsats. Generelt kan vi si at det er vanlig med høyere lønn jo lenger en har vært i jobb, og jo høyere utdanning en har. I Norge er det fortsatt slik at menn gjennomsnittlig tjener mer enn kvinner.

Yrkesmessige faktorer

Lønnsnivå er også avhengig av yrke og arbeidsoppgaver. Noen arbeidsoppgaver krever høy grad av ekspertise. En flyger kan ikke uten videre erstattes av en som sitter i kassa på Rimi. Personen som sitter i kassa på Rimi, er derimot enklere å erstatte. Det er derfor naturlig at flygeren tjener mer enn den som sitter i kassa på Rimi. Her spiller også andre faktorer inn, som ansvarsnivå, arbeidstider osv.

Hva synes du skal bestemme lønna til politifolk? Farlig arbeid, utdanning eller stort ansvar? (Scanpix)Hva synes du skal bestemme lønna til politifolk? Farlig arbeid, utdanning eller stort ansvar? (Scanpix)

 

Bedriftsbaserte faktorer

Noen bransjer er mer lønnsomme enn andre. I bransjer der bedriftene tjener mye penger, er ofte også lønningene relativt høye. Et eksempel på dette er bank- og finansnæringen. Størrelsen på bedriften vil også kunne påvirke hvor høye lønninger som kan gis.

I Norge jobber mange i det offentlige. Eksempler på dette er lærere, ansatte i departementene og sykepleiere ved offentlige sykehus. Generelt kan vi si at lønningene i det offentlige er noe lavere enn i private bedrifter. Offentlig ansatte kan imidlertid ha andre fordeler, som god jobbsikkerhet og gode pensjonsavtaler.

 

Hva bestemmer lønna?

  1. Hva mener vi med tariffoppgjør?
  2. Lag en liste over faktorer som påvirker lønna.
  3. Hva er en uravstemning?
  4. Hva er lockout?
  5. Hvorfor er streik et lovlig virkemiddel i Norge for å oppnå høyere lønn, selv om vi vet at streiken også kan ramme uskyldige?
  6. Diskuter: Er det rettferdig at noen tjener mye mer enn andre?
  7. Diskuter: Hvilke yrkesgrupper burde ha tjent mer? Hvilke burde ha tjent mindre?
preloaded image