Lydfil - Fattigdom: konsekvenser og tiltak [08:00]
Last ned mp3 [3.7 Mb]

Fattigdom: konsekvenser og tiltak

Fattigdom er vår tids største utfordring. Rundt 1 milliard mennesker lever under forhold som kan karakteriseres som ekstrem fattigdom. Selv om andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom, har gått kraftig tilbake i det østlige Asia, har situasjonen i Afrika mange steder blitt forverret. Kan dette tilsynelatende umulige problemet løses?

Kvinner fra Burkina Faso deltar på et FN sponset lese- og skriveprogram. (Scanpix)Kvinner fra Burkina Faso deltar på et FN sponset lese- og skriveprogram. (Scanpix)

Konsekvenser av fattigdom

FN prioriterer arbeidet for å bekjempe fattigdom svært høyt. Daglig opplever en stor del av verdens befolkning konsekvenser av det å være fattig. For mange handler det rett og slett om at de sulter. Det er ca. 6,7 milliarder mennesker i verden, og av disse regner en med at rundt 1 milliard mennesker er det FN definerer som absolutt fattige. Det vil si at de ikke har en inntekt som gjør at de klarer å skaffe seg den mengden mat et menneske trenger hver dag, eller for å oppfylle andre helt nødvendige behov.

FN prioriterer arbeidet for å bekjempe hiv og aids høyt. Organisasjonen ser på det som et viktig utviklingsproblem. Det er over 30 millioner i verden som lever med hiv. To tredjedeler av disse bor i Afrika sør for Sahara. I Botswana har forventet levealder sunket med over 30 år, nesten en halvering. Høye sykdomstall, arbeidsfravær og dødsfall fører til at mange fattige samfunn blir enda fattigere. Et viktig trekk ved fattigdom er at muligheten for forebygging, behandling og støtte ved sykdom er kraftig redusert. Det er stor forskjell i behandlingen av syke mennesker etter hvor de bor, og etter hva de tjener.

Fattigdom begrenser sterkt mulighetene til utdanning og tilgangen på informasjon. Barn tvinges til å arbeide framfor å skaffe seg nødvendig grunnutdanning. Naturkatastrofer, vold og andre sykdommer som malaria og tuberkulose er mange steder en del av hverdagen.

Fattigdom fører ofte til at en blir stående utenfor det politiske systemet. Analfabetisme, manglende informasjon og få kommunikasjonsmidler gjør det vanskelig å delta i samfunnet, og ofte har de fattige begrensede muligheter for å organisere seg.

Økonomisk vekst og reduksjon av fattigdom

Krig er en stor hindring på veien ut av fattigdomen. (Scanpix)Krig er en stor hindring på veien ut av fattigdomen. (Scanpix)

 

I Øst-Asia har andelen ekstremt fattige blitt redusert fra 60 prosent av befolkningen i 1981 til 10 prosent i 2004. Denne reduksjonen i antall fattige er nær knyttet til høy økonomisk vekst. Økonomisk vekst er en svært viktig drivkraft for å redusere fattigdommen. Men det er også en rekke andre faktorer som er viktige:

  • Omfanget av kriger og konflikter må reduseres. Mangel på demokratiske og stabile styresett er ofte et hinder for økonomisk vekst. I Zimbabwe har for eksempel Robert Mugabe ført landet inn i store økonomiske problemer.
  • Satsing på gode utdanningsinstitusjoner er viktig. Et godt utdanningssystem er avgjørende for å utvikle et velfungerende demokrati og økonomisk system.
  • Omfanget av korrupsjon og byråkrati må reduseres. Verdensbanken hevder i en rapport at korrupsjon er den største hindringen for økonomisk og sosial utvikling i verden fordi korrupsjonen svekker selve grunnlaget veksten bygger på. I land med mye korrupsjon blir vanlig forretningsdrift vanskelig.
  • Infrastruktur som veier, jernbaner, flyplasser og telefon er viktig for god vekst.
  • Økt handel er svært viktig for å etablere en god økonomisk utvikling i de fattige landene. Mange rike land har i dag tollbarrierer på en del varer. I tillegg subsidieres en del egne næringer. Dette gjør at fattige land i enkelte tilfeller holdes utenfor handelen.
  • Mange fattige land mottar store beløp i bistand, også kalt utviklingshjelp, både fra FN og direkte fra rike land. Mange fattige land, ikke minst i Afrika sør for Sahara, har så store problemer at bistanden er helt nødvendig. For enkelte land utgjør bistanden rundt 40 prosent av BNP.
  • Det diskuteres internasjonalt om sletting av gjeld er en god idé, eller om mer bistand fra rike land er løsningen. Noen hevder at bistand bare fører til økt avhengighet og ikke skaper utvikling. Kina har hatt stor økonomisk vekst uten bistand, hevdes det. Tilgang til vestlige markeder er mye viktigere, mener mange. FN har regnet ut at dersom EU og USA fjerner subsidier og ordninger som hindrer fattige land i å få solgt varene sine, vil inntektene fra dette være dobbelt så store som bistanden de får totalt.

Norge og kampen mot fattigdom – utviklingssamarbeid

Bistandsbudsjettet i Norge tilsvarer omtrent 1 prosent av BNP. De største postene inkluderer penger til flyktninger i Norge, tiltak mot avskoging og konkrete prosjekter i Brasil og Den demokratiske republikken Kongo. Det er Afrika som får flest bistandspenger. Norge er ett av de landene i verden som gir mest utviklingshjelp i forhold til folketallet. Bare en femtedel av bistanden fra Norge går direkte til fattige land. Det meste går til FN, Verdensbanken og andre organisasjoner. De landene som fikk mest bilateral bistand i 2007, var Sudan, Tanzania, Palestina, Afghanistan, Peru, Mosambik, Filippinene, Zambia, Uganda og Malawi.

Over 200 norske organisasjoner er tilknyttet arbeid med utviklingshjelp. I 2007 var Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Norges Røde Kors de største mottakerne blant frivillige organisasjoner. Dessuten var det over tusen ansatte i UD og NORAD, Direktoratet for utviklingshjelp. Det er de aller fattigste landene som er prioritert i bistandsarbeidet. Redusering av fattigdom er et hovedområde, sammen med bekjempelse av hiv og aids. Norge har også arbeidet for å fremme demokrati og menneskerettigheter i de landene vi har vært involvert i, og å fremme kvinners stilling.

Det har blitt stilt spørsmål ved effektiviteten av norsk bistand, og noen hevder at norske penger ikke har ført til bedring i mottakerlandene. Det er derfor innført omfattende reformer i norsk bistandspolitikk de siste årene. De landene som mottar midler, må forplikte seg til å bekjempe korrupsjon og arbeide for demokratiske styresett. Hjelpen er også blitt mer mottakerorientert. Det betyr at landene selv bestemmer hvilke prosjekter som er viktige, og hvordan pengene skal styres – ikke norske eksperter.

Fattigdom: konsekvenser og tiltak

  1. Hvor mange mennesker lever i ekstrem fattigdom i dag?
  2. På hvilke måter er aids et problem for fattige land?
  3. Hvorfor er økt markedstilgang viktig for å løse fattigdomsproblemene?
  4. Hvilke faktorer er viktige for å redusere fattigdom?
  5. Nevn noen sentrale trekk ved norsk bistandspolitikk.
  6. Diskuter: Fattige land burde få gjelden sin slettet.
  7. Diskuter: La oss tenke oss at alle barn i Afrika får hjelp fra faddere i den rike verden. Det vil gi skolegang og mer mat for mange. Vil da fattigdommen bli avskaffet?
preloaded image