Lydfil - Årsaker til fattigdom [09:12]
Last ned mp3 [4.2 Mb]

Årsaker til fattigdom

Tenk deg å bli invitert til å samarbeide med en person som sier følgende: «Vi kan godt fortsette å samarbeide, men jeg skal ha alle fordelene av samarbeidet.» Mange mener at dette er et godt bilde på forholdet mellom rike og fattige land i dag. Men hvorfor har det blitt slik? Hvorfor er det slik at noen land er fattige – og ser ut til å forbli det?

Kenyanske bønder og aktivister demonstrerer mot urettferdig handel. (Scanpix)Kenyanske bønder og aktivister demonstrerer mot urettferdig handel. (Scanpix)

Noen kjennetegn

Fattige land er svært forskjellige, og mange mennesker lever naturligvis et svært godt liv i disse landene uten at de er rike. Vi har vært inne på at det finnes ulike former for fattigdom og ulike måter å måle fattigdom på. Det finnes heller ikke en fast liste med kjennetegn for å kunne si at et land er fattig. Men noen generelle kjennetegn er det nok mulig å finne.

  • De har tidligere vært kolonier.
  • De har en økonomi bygd på eksport av råvarer som jordbruksvarer eller mineraler.
  • Ofte er industrien lite utviklet.
  • Det er en skjev fordeling av godene i samfunnet.
  • Analfabetisme er utbredt: I enkelte land er over halvparten av befolkningen analfabeter.
  • Det er en høy spedbarnsdødelighet og en dårlig allmenn helsetilstand. Aids er i ferd med å utrydde en hel generasjon i mange afrikanske land.
  • Det er ofte ukontrollert byvekst hvor det vokser fram slumområder i utkantene av byene.
  • I nfrastrukturen er lite utviklet, det vil si energi- og vannforsyning, veier, jernbane, telefon osv.
  • Kvinnene har dårlige kår.

Tidligere kolonier

En årsak til at mange land er fattige, er deres fortid som kolonier under en europeisk stat. Koloniene ble underordnet kolonimakten, for eksempel Storbritannia, både økonomisk, politisk og kulturelt. De skulle først og fremst produsere råvarer for kolonimakten. Dette har igjen fått betydning for den rollen de fleste fattige land har i dagens internasjonale handelsforhold. Et viktig punkt her er at koloniseringen falt sammen med bygging av industri i vestlige land, noe de fattige landene ikke fikk ta del i. Kolonimaktene trakk også opp grenser på tvers av ulike kulturer, språk og etnisk bakgrunn. Det gav grunnlag for senere konflikter. Det eksisterer for eksempel mellom 1500 og 2000 språk i Afrika. Bare rundt 5 prosent afrikanere bor i et land der det bare tales ett språk. De fleste må derfor kunne både to og tre språk. Elitenes språk er ofte engelsk, fransk eller portugisisk, mens de aller fleste bare kan det lokale språket. Det skaper store klasseforskjeller. Språkproblemer er en viktig årsak til at mange barn på afrikanske skoler får lite ut av undervisningen.

Internasjonal handel

De fattige landene taper mye på at de rike landene legger hindringer i veien for handel. De viktigste eksportvarene deres er råvarer som kakao, kaffe, bomull og jordbruksprodukter. Når det er lave priser på en råvare, gir det lave eksportinntekter. Ofte er det slik at det er stabile priser på varer som de fattige landene må importere, når vi sammenlikner med råvareprisene. Blir gapet mellom eksportinntekter og importinntekter for stort, får det fattige landet økonomiske problemer.

For fattige land kan det også være vanskelig å få solgt til de rike landene det de produserer. De kan for eksempel bli utestengt ved hjelp av høy toll, eller de rike landene støtter sitt eget landbruk med subsidier. Det gjør det vanskeligere for fattige land å selge sine varer til oss. De rike landene ønsker også å få fordeler ved at de selv bearbeider råvarer til ferdige produkter.

Det vi kaller flernasjonale selskaper, er mektige aktører i internasjonal handel. Eksempler på flernasjonale selskaper er Coca-Cola, Nestlé og Shell. Mange mener at disse selskapene har stor makt i det internasjonale systemet, en makt som i noen tilfeller har blitt brukt til å få kontroll over naturressursene og råvareproduksjonen i fattige land.

Gjeld

I 1970- og 1980-årene lånte mange fattige land store summer. I begynnelsen av 1980-årene ble lånene dyrere, samtidig som prisene på råvarer sank. Da fikk mange fattige land store problemer. De fikk nye lån for å betjene gamle, og gjeldsproblemene bare økte. Et annet problem var at bare en liten del av lånene ble brukt til investeringer som veiutbygging, investeringer i utdanning og næringslivet og liknende. I et land som Botswana, der 40 prosent av den voksne befolkningen nå er hivpositive, bruker de mer på å betale gjeld enn det de bruker på helsevesen og velferd. Det samme gjør Niger, som er landet med den høyeste barnedødeligheten i verden.

De såkalte G8-landene, det vil si de sju største vestlige industrilandene og Russland, la sommeren 2005 fram en plan om at til sammen 57 milliarder dollar som 48 av verdens fattigste land har i gjelden, skulle slettes. Norske myndigheter har i de siste årene vedtatt å slette gjelda til flere fattige land. Mange eksperter peker på at de pengene som blir ettergitt, i stor grad har blitt sløst bort på våpenkjøp og korrupsjon.

Styreform og korrupsjon

I mange fattige land er det en liten gruppe som har politisk kontroll i landet og kontroll med det meste av økonomien. Lederne bruker sin posisjon til å skaffe fordeler og rikdom til seg og sine nærmeste. Korrupsjon betyr at politikere og offentlig ansatte lar seg kjøpe for penger, altså bestikkelser. Dette er stort problem i mange land. Mobutu satt som president i Kongo (Zaïre) fra 1965 til 1997. Han styrte landet som han ville, og brukte inntektene fra landets store naturressurser på korrupsjon og til eget bruk i stedet for å bruke pengene til folkets beste. Mens folket sultet, ble Mobutu en av verdens rikeste menn.

Stabilitet er viktig for å få en god økonomisk utviking i et land, men korrupsjon gjør det vanskelig å skape stabilitet i samfunnet. Derfor er kampen mot korrupsjon nødvendig for å bedre vilkårene for befolkningen i fattige land.

Onde sirkler

Det er vanskelig å peke på en enkelt grunn til at mange land er fattige. Ofte er det flere faktorer som henger sammen. Mange land har kommet i en situasjon der flere negative trekk forsterker hverandre. Vi kaller ofte dette for onde sirkler. I tillegg til problemene vi har nevnt ovenfor, er overbefolkning, miljøproblemer, etniske konflikter (borgerkrig) og sykdommer som aids med på å forsterke krisene. Det kan også være et problem at de få som har høy utdanning, flytter fra sitt fattige hjemland til et rikt land. Vi kan også peke på at mange av landene ikke er flinke nok til å fordele godene. De såkalte mislykkede stater, «failed states», til sammen 20–30 land, har felles trekk som stor sosial og økonomisk ustabilitet og en politisk ledelse som er korrupt. Institusjoner som skole, bank eller helsevesen fungerer ikke i det daglige. I tillegg er det også ofte problemer med flyktninger og et naturmiljø som er ødelagt.

Et viktig skille mellom fattige og rike områder i verden er klimaet. De fleste land i tempererte områder klarer seg bra, mens det er fattigdom i de tropiske områdene. Mens kalde områder må planlegge, lage gode boliger og ha mye klær, sliter tropiske områder med ekstrem varme, tropesykdommer, tørkeperioder eller for mye regn. Dårlige veier koster for eksempel Afrika store summer, noe som hindrer handel og utvikling.

 

Årsaker til fattigdom

  1. Hva er kjennetegn ved fattige land?
  2. En årsak til fattigdom er kolonitiden. Hvorfor er det en viktig årsak?
  3. Hvorfor kan språk-problemer være en årsak til fattigdom?
  4. Hvorfor er råvarepriser viktige for fattige land?
  5. Hvorfor fikk mange fattige land gjeld på 1970- og 1980-tallet?
  6. Hva menes med onde sirkler?
  7. Diskuter: Hvilke årsaker mener du er viktigst for å forklare hvorfor noen land er fattige?
  8. Diskuter: «Fattige land har seg selv å takke for at de er fattige.»
preloaded image