Lydfil - Konflikter og kriger i dag [05:33]
Last ned mp3 [2.5 Mb]

Konflikter og kriger i dag

Det å krangle litt og være uenige om noe er helt vanlig. Mange opplever at uenighet kan løses ved at en snakker sammen. Men av og til kan det være greit å få hjelp av en annen person for å løse en konflikt. Også mellom land kan det oppstå uenighet og krangel. Konflikter mellom land kan få store konsekvenser, og det å finne en løsning kan ta lang tid og kreve stor innsats. Ofte må en tredjepart inn i konflikten. Men hva slags konflikter er det egentlig vi har i det internasjonale samfunnet?

Norske styrker på oppdrag i Afghanistan. Er Norge i krig? (Sanpix)Norske styrker på oppdrag i Afghanistan. Er Norge i krig? (Scanpix)

Hovedtyper av konflikter

I verden i dag kan vi skille mellom fire hovedtyper av konflikter:

  • regionale konflikter
  • etniske konflikter
  • religiøse og ideologiske konflikter
  • økonomiske konflikter

Mange av de store krigene i Europa har vært regionale konflikter. Dette gjelder blant annet den andre verdenskrigen. Etniske konflikter er konflikter der folkegrupper står mot hverandre. Den kanskje grusomste i 1990-årene var konflikten mellom tutsier og hutuer i Rwanda i 1993–94, der mer enn 800 000 mennesker ble drept i løpet av kort tid. Religiøse konflikter finner vi mange steder i verden, i India mellom muslimer og hinduer og på Filippinene mellom kristne og muslimer. Den kalde krigen mellom supermaktene Sovjetunionen og USA var på mange måter en ideologisk konflikt: kommunisme mot kapitalisme. Konflikten i Midtøsten er en sammensatt konflikt.

Uenighet om ressurser som for eksempel vann, olje eller fisk blir ofte kalt økonomiske konflikter. Mange mener at Irak-krigen som startet i 2003, egentlig er en krig om tilgang til Iraks oljeressurser. Norge har også hatt gjentatte uoverensstemmelser med sine naboer om fiskeressurser.

Men det er sjelden entydig hva en konflikt dreier seg om. En konflikt mellom ulike religioner i et land handler som regel ikke bare om uenighet knyttet til livssyn, men også om hvem som skal styre samfunnet og dermed ha muligheten til å gi fordeler til sin gruppe.

De fleste krigene i dag er borgerkriger eller andre indre konflikter. De er altså ikke mellom land, men i land. En årsak til dette er at det har blitt lettere å skaffe seg småvåpen og dermed starte lokale uroligheter selv med ganske få folk. Et problem med borgerkriger er at de kan smitte raskt over til naboland. I 2007 ble det rapport om 31 alvorlige konflikter i verden, seks mindre enn i 2006. Men hvorfor er det blitt færre konflikter mellom stater, de mellomstatlige krigene? En viktig grunn er at stater har blitt mer økonomisk avhengige av hverandre, og en krig kan ødelegge eksport og investeringer i andre land. Økonomisk vekst og samarbeid kan derfor sies å redusere faren for konflikter mellom land.

Løsning av konflikter

I utgangspunktet finnes det to hovedmåter å løse konflikter på – frivillighet eller tvang.

FN har i sitt arbeid for å hindre krig og bidra til konfliktløsning muligheter for å ta i bruk en rekke virkemidler. FN-pakten legger vekt på at medlemslandenes konflikter skal løses med fredelige midler. De fleste av disse virkemidlene krever bruk av en tredjepart, og tvang er fraværende eller spiller en svært liten rolle. Assistanse går ut på at en organisasjon, en stat eller enkeltpersoner bringer partene i en tvist sammen. Forhandlinger betyr direkte møter mellom representanter for partene med sikte på å finne en løsning. Gransking vil si at det settes ned en uavhengig gruppe for å fastslå faktiske forhold som partene er uenige om. I en mekling tar en tredjepart, for eksempel et annet land eller FN, aktivt del i forhandlingene og legger fram egne løsningsforslag.

Den andre måten å løse konflikter på innebærer bruk av tvang mot minst en av partene. Sikkerhetsrådet i FN har mulighet til å bruke økonomiske straffetiltak eller militærmakt mot stater som ikke frivillig bøyer seg for Sikkerhetsrådets bestemmelser.

Dersom ikkevoldelige straffetiltak er utilstrekkelige, kan FN benytte militærmakt. Men muligheten for å bruke dette er noe begrenset i og med at medlemslandene frivillig må stille militære styrker til rådighet for FN-aksjoner. Konflikten i Midtøsten er et eksempel på et område hvor FN i lang tid har hatt styrker. Norge hadde FN-styrker i Libanon i over tjue år.

Konflikter og kriger i dag

  1. Forklar hva som menes med: en regional konflikt, en etnisk konflikt, en religiøs og ideologisk konflikt, en økonomisk konflikt
  2. Hva er typiske trekk for kriger i dag?
  3. Hvilke virkemidler bruker FN for å løse konflikter?
  4. Hva vil du kalle en konflikt der
    - to land kjemper om hvor grensene mellom landene skal være
    - to stammer i et land kjemper om makten
    - en muslimsk gruppe ønsker å overta makten fra en regjering som er kristen
    - et kommunistisk land blir angrepet av et vestlig land
  5. Diskuter: Er det sannsynlig at Norge noen gang vil bli angrepet av et annet land?
  6. Diskuter: Mange land i verden har et anstrengt naboforhold. Hva kan være grunnen til at Norge, Sverige og Danmark er så gode naboer?
preloaded image