Lydfil: Norge i det internasjonale samfunnet [05:45]
Last ned mp3 [2.6 Mb]

Norge i det internasjonale samfunnet

Norge har deltatt aktivt i forsøk på løse konflikten mellom tamiler og singalesere på Sri Lanka. Det ser ikke ut til at alle er like fornøyd med Norges innsats. Kan du finne ut hvorfor? (Scanpix)Norge har deltatt aktivt i forsøk på løse konflikten mellom tamiler og singalesere på Sri Lanka. Det ser ikke ut til at alle er like fornøyd med Norges innsats. Kan du finne ut hvorfor? (Scanpix)

Norge er et lite land i verden. 4,8 millioner mennesker er mindre enn innbyggertallet i en amerikansk storby. Det er mange utfordringer knyttet til det å være liten. I en tid med globalisering blir resten av verden stadig viktigere for et lite land som Norge. Politikerne må ta stilling til spørsmål knyttet til miljøproblemer, sikkerhetspolitikk, bistand til fattige land og et økende samarbeid i verdensøkonomien.

Norsk utenrikspolitikk

Hvem bestemmer vårt forhold til andre land? Først og fremst er det regjeringen og Utenriksdepartementet (UD). UD leder utenrikspolitikken og bistandspolitikken. En egen utviklingsminister er ansvarlig for norsk bistand. Dessuten har utenrikskomiteen på Stortinget stor innflytelse. I tillegg blir utenrikspolitikken påvirket av ulike andre aktører. Det er organisasjoner som LO, NHO og Bellona. Medier, enkeltpersoner og de politiske partiene har også innflytelse på utformingen av vårt forhold til omverdenen.

Mye av norsk utenrikspolitikk de siste hundre årene har dreid seg om å unngå å bli innblandet i internasjonale konflikter. Fra 1905 og fram til 1945 var Storbritannia en viktig sikkerhetsgaranti for Norge dersom vi ble angrepet. Under den andre verdenskrigen ble Norge okkupert og var fem år under tysk styre. Dette førte til en forståelse av at Norge var avhengig av hjelp utenfra om det verste skulle skje.

Norge har vært medlem av FN siden organisasjonen ble grunnlagt 24. oktober 1945. FN har vært helt sentral for norsk deltakelse i det internasjonale samfunnet i disse årene. Norge ser på FN som det mest sentrale møtestedet for spørsmål om vår felles framtid.

I 1949 gikk Norge inn i NATO, the North Atlantic Treaty Organization. Medlemskapet innebærer at Norge får støtte dersom landet blir angrepet. Et angrep på ett av landene i alliansen skal betraktes som et angrep på alle landene. I 1989 ble Muren mellom øst og vest revet i Berlin, og verden var ikke lenger den samme. Sovjetunionen ble oppløst i 1991/92, og tidligere fiender skulle samarbeide. Dette skapte nye utfordringer. NATO skulle nå kunne sette inn styrker hvor som helst i verden der det var nødvendig. Dette krevde også endringer i det norske forsvaret. I dag blir det derfor lagt vekt på at forsvaret skal være mer bevegelig og fleksibelt, slik at det raskt kan settes inn i kriseområder i verden.

Siden tidlig i 1990-årene har Norge også vært en viktig tilrettelegger i en rekke freds- og forsoningsprosesser i verden ved å være med på å løse væpnede konflikter uten at stormaktene har vært direkte involvert. Norge har vært aktiv på Sri Lanka, på Filippinene, i Sudan, i Guatemala, i Midtøsten og på Haiti med blant annet å hjelpe de politiske partiene med å etablere demokratier.

I de siste årene er nordområdene og Barentshavet kommet i fokus på grunn av store olje- og gassforekomster i området mellom Russland og Norge. USA og Europa er avhengig av olje og gass som de i dag ofte får fra ustabile områder i verden. Norge er derfor en viktig aktør som kan sikre en stabil forsyning av energi. Norge og Russland har siden 1974 vært uenige om hvor delelinjen mellom de to landene skal gå, men mye tyder på at begge landene er innstilt på å finne en løsning. Norge er befolkningsmessig et lite land, men fisk, olje og store havområder gjør oss langt mer interessante for andre land enn størrelsen skulle tilsi.

EU, EØS og WTO

Gjennom folkeavstemningene i 1972 og 1994 har Norge sagt nei til å søke om EU-medlemskap. Men EØS-avtalen gir norske borgere og norske bedrifter de samme rettighetene som andre EU-land har, utenom landbruk og fiske. Selv om Norge ikke er med i EU, er vi derfor allikevel sterkt knyttet til de andre landene i Europa.

WTO, Verdens handelsorganisasjon, er den eneste globale organisasjonen som lager regler for hele verdenshandelen. Målet er å øke handelen mellom land og fremme frihandel gjennom å redusere tollsatser. Store deler av norsk handel er rettet mot eksport, og det er viktig for oss at det er de samme reglene som gjelder over landegrensene. På samme tid er det problematisk for Norge å redusere subsidier og tollsatser, spesielt i landbrukssektoren. Norge har et utsatt landbruk, og mange er bekymret dersom støtten til landbruket faller bort. Mange frykter at nedlagte gårdsbruk og tomme bygder blir resultatet dersom dette skjer.

Norge i det internasjonale samfunnet

  1. Hvem bestemmer forholdet vårt til andre land?
  2. Hvorfor gikk Norge inn i NATO?
  3. Hvilke fordeler fikk Norge gjennom NATO-medlemskapet?
  4. På hvilke måter har nordområdene kommet i fokus?
  5. På hvilke områder har Norge et problematisk forhold til WTO?
  6. Diskuter: På hvilke måter kan Norge bidra til at verden blir et bedre sted å være?
preloaded image