Lydfil - Miljø [11:04]
Last ned mp3 [5.1 Mb]

Miljø: problemer og utfordringer

En av de største utfordringene det internasjonale samfunnet står overfor i dag, er de globale miljøproblemene. Men interessen for miljøvern er ganske ny. Fram til slutten av 1960-årene handlet det mest om økonomisk vekst i vestlige land, og en så ikke at miljøproblemene vokste i takt med den økonomiske utviklingen. Men hvilke konsekvenser har egentlig miljøproblemene? Og er det mulig med et internasjonalt samarbeid for å løse dem?

Oxfam er en organisasjon som arbeider mot fattigdom og urettferdighet i verden. Se bildeteksten på «isbjørnene» Kan du forklare hva de betyr? (Scanpix)Oxfam er en organisasjon som arbeider mot fattigdom og urettferdighet i verden. Se bildeteksten på «isbjørnene» Kan du forklare hva de betyr? (Scanpix)

 

Vekst og konsekvenser

Norge ble industrialisert på slutten av 1800-tallet, fabrikker ble bygd og avfallsstoffer sluppet i elver og innsjøer uten at noen tenkte over konsekvensene. 1900-tallet var en periode med stor økonomisk vekst i den vestlige verden og en periode med stadig økende forbruk. Det er først de siste tretti årene at miljøvern har blitt tatt på alvor. Sur nedbør fra land langt unna, innsjøer uten fisk, forsuring av skogen og skogsdød har ført til en forståelse for at miljøproblemene ikke stopper ved det enkelte lands grense. De siste årene er det klimaproblemet som har fått mest oppmerksomhet. Her må det samarbeid til. Den rike verden kan ikke basere sin velstand på miljøødeleggende ressursbruk. Norge har et medansvar for å redusere globale miljøødeleggelser.

Internasjonalt samarbeid om miljø

I det internasjonale samfunnet er miljøvern en viktig fellesoppgave som må løses. Men som vi har sett, mangler det internasjonale samfunnet et organ der en kommer fram til felles beslutninger. Det er heller ingen myndighet som kan kreve inn skatter og avgifter for å løse fellesoppgaver for alle verdens land. Felles utfordringer, som globale miljøproblemer, er derfor vanskelige å løse.

Men statene i verdenssamfunnet har kommet et stykke på vei med samarbeid for å løse globale miljøproblemer. Mye har skjedd innenfor rammen av FN, og det foregår internasjonale forhandlinger om tiltak som kan redusere miljøproblemene. I dag finnes det flere hundre internasjonale avtaler om miljøvern.

Det har vært en rekke store miljøkonferanser de siste tjue årene. To av de viktigste er møtene i Kyoto i 1997 og Johannesburg i 2002. I Kyoto var hensikten å redusere utslippene av klimagasser. Kyoto-avtalen fra 1997 skal erstattes med en ny avtale om reduksjon av klimagasser i København desember 2009. Mye tyder på at USA vil få en mer positiv holdning til en ny avtale etter at Barack Obama overtok som president i USA. Skal en slik avtale få en avgjørende betydning, er en avhengig av at store energiforbrukere som USA, Russland, Kina og India tar klimautfordringen på alvor. De internasjonale miljøavtalene bygger i hovedsak på at land må benytte begrensede kvoter for å slippe ut klimagasser. Disse kvotene kan selges og kjøpes i et kvotemarked.

Bærekraftig utvikling

Mange mener at det eneste som kan redde miljøet, er å redusere forbruket og endre livsstilen i de rike landene. Det store forbruket vi har i den rike verden, er ikke forenlig med vern av miljøet og en fornuftig bruk av naturressurser. Også mange av de internasjonale miljøorganisasjonene legger vekt på at dette er nødvendig for å redde miljøet.

Midt i 1980-årene ble ideen om bærekraftig utvikling lansert, og den fikk stor betydning i den internasjonale miljødebatten. En viktig tanke er at økonomisk vekst er en forutsetning for at miljøet i verden kan vernes. Fortsatt økonomisk vekst skal gi økonomiske muligheter for at penger kan brukes på miljøvern og teknologi som kan føre til at forurensningene reduseres.

En legger også vekt på at det må skje en nødvendig overføring av teknologi og penger fra rike til fattige land, slik at også de fattige landene kan sette i gang tiltak for å verne miljø og ressurser. Levevilkårene for mennesker på jorda skal bedres ved å øke utnyttelsen av naturressursene her på en fornuftig måte, slik at vi ikke ødelegger for kommende generasjoner.

Vi ser altså at den økonomiske veksten og velstandsutviklingen i de rike landene er en viktig årsak til de store miljøproblemene. Men det går et viktig skille mellom dem som mener at den økonomiske veksten må stoppe, og dem som mener at en mer kontrollert økonomisk vekst er nødvendig.

Miljøproblemer i dag

Det er mange som arbeider aktivt med miljøvern i dag. Det er viktig å begynne på lokalt og nasjonalt nivå, og mange gjør en enorm innsats. Men globale miljøproblemer er problemer som stiller hele verdenssamfunnet overfor store utfordringer, og løsningene krever internasjonalt samarbeid. Vi kan oppsummere noen av de viktigste utfordringene i fire punkter.

  • Økt drivhuseffekt: Det er en global oppvarming på grunn av økende mengde av drivhusgasser i atmosfæren.
  • Redusert ozonlag: Ozonlaget beskytter mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Men ozonlaget svekkes som følge av forurensning, og miljøet utsettes for mer stråling.
  • Redusert biologisk mangfold: En regner med at mange hundre arter av dyr og planter forsvinner på jorda hver dag.
  • Jordsmonn og vann ødelegges: Avfall fører til at jord og vann blir forgiftet.

Vi skal med utgangspunkt i dette se på forholdene i Norge.

Biologisk mangfold

Mer enn 3000 planter og dyr står på listen over truede arter i Norge. Det er færre enn 50 fjellrever igjen i Norge. Nedbygging og endring av arealer er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Norge. Arter som trenger store områder å bevege seg på, får vanskelige livsvilkår når områdene de ferdes i, blir stykket opp. 

Miljøgifter

Miljøgifter ble lenge brukt uten at en kjente skadevirkningene. Det er påvist store mengder kvikksølv i fisk og skalldyr i mange innsjøer, og når miljøgifter først har blitt sluppet ut i naturen, er det dyrt og tidkrevende å rydde opp. Villaksen i elver og fjorder har lenge vært truet, likeså tareskogen langs kysten og villreinens beiteområder i fjellheimen.

Luftforurensning og støy

Dette gjelder spesielt i byområder og langs hovedveiene. Luftkvaliteten i de store byene har blitt bedre de siste årene, men i perioder blir mange utsatt for høye konsentrasjoner av forurensning. De viktigste kildene til luftforurensning er trafikk fra veier og vedfyring. Støy er kanskje det vanligste miljøproblemet i Norge. Omtrent 1,7 millioner nordmenn er utsatt for støy over 50 desibel ved boligen sin. Økende trafikk har ført til at støyplagen ikke har blitt bedre de siste ti årene.

Sur nedbør og ozonlaget

Forsuring av ferskvann var lenge Norges største miljøproblem. Over 90 prosent av den sure nedbøren kommer fra andre land. Innen 2010 skal sur nedbør over Norge være redusert med 93 prosent som følge av internasjonale avtaler. Trusselen mot ozonlaget var lenge det alvorligste miljøproblemet, men bruken av stoffer som reduserer ozonlaget, har gått sterkt ned.

Nordområdene

Polarområdene er blant de reneste naturområdene i verden. Men miljøgifter gjennom forurensning via luft og havstrømmer fra Europa, Nord-Amerika og Asia truer dette området. Det kan føre til at forplantningsevnen blir redusert hos arktiske dyr. Økt oljetransport fra Russland og transport av brukt atombrensel kan også skade miljøet langs norskekysten ved utslipp og ulykker.

Klimaendringer

Mye tyder på at vi vil se klimaendringer framover. Kloden blir varmere, og vi vil sannsynligvis få mer ekstremt vær, mer nedbør og flere stormer. FNs klimapanel regner med at det i løpet av de neste hundre år vil skje en global oppvarming på mellom 1,4 og 5,8 grader. De mener at den globale oppvarmingen de siste femti årene er menneskeskapt. I Norge regner en med at det de neste 30–40 årene vil bli mer nedbør, vind og urolige værforhold.

 

Utfordringer

Miljøproblemer som er synlige, som utslipp fra industribedrifter, har fått mye oppmerksomhet. Problemene har også til dels blitt løst. Problemet i dag er de utfordringene som knytter seg til selve levemåten vår. Klimagasser og miljøgifter er eksempler på dette. Her er samarbeid mellom land en forutsetning for at en skal få gjort noe. Miljøproblemer kan være vanskelige å løse fordi de krever internasjonalt samarbeid, det tar lang tid før problemene oppdages, og noen land må gjøre mer enn andre. Kina har over en milliard mennesker, og etter hvert vil de fleste ønske å ha sin egen bil. Det vil bli en utfordring for alle!

Miljø: problemer og utfordringer

  1. Hvorfor ble ikke miljøspørsmål tatt på alvor før i 1970-årene?
  2. Hvorfor er det riktig å si at miljøspørsmål må løses globalt?
  3. Hva menes med bærekraftig utvikling?
  4. Gjør greie for noen av de viktigste miljøproblemene i dag.
  5. Hvilke miljøavtaler kjenner du til?
  6. Hvorfor er nordområdene ekstra sårbare miljømessig?
  7. Diskuter: «Fattige land bør få forurense like mye som de rike landene har gjort tidligere.»
  8. Diskuter: Er du villig til ikke å ha bil?
  9. Diskuter: «Vi bør bygge ut alle elver og vassdrag i Norge for å produsere miljøvennlig elektrisitet. Naturopplevelser og uberørt natur kan ikke lenger
    prioriteres.»
preloaded image