Lydfil - Globalisering [06:44]
Last ned mp3 [3.1 Mb]

Globalisering

Ordet globalisering dukker ofte opp i mediene. Det brukes for å beskrive at statene i verden blir knyttet tettere sammen gjennom medier, utveksling av informasjon, økt handel, reiser og turisme. Samtidig som globalisering blir mer og mer framtredende, vokser også debatten om globalisering er bra eller ikke.

Japanere er ivrige kunder av europeiske luksusvarer, her ved Dior. (Scanpix)Japanere er ivrige kunder av europeiske luksusvarer, her ved Dior. (Scanpix)

 

Ulike former for globalisering

Globalisering betyr altså en økning av økonomisk, kulturelt og politisk samarbeid på tvers av landegrensene. Vi kan forenklet snakke om to ulike former for globalisering:

  • Økonomisk og politisk globalisering: Grenser mellom stater åpnes, og handel og investeringer mellom stater øker. En rekke internasjonale avtaler og rettsregler fører til at statene blir knyttet stadig tettere sammen. EU er et godt eksempel på dette. Høsten 2008 så vi også hvordan problemer i boligmarkedet i USA utviklet seg til en internasjonal finanskrise.
  • Kulturell globalisering: Moderne medieteknologi og markedsføring gjør verden mindre. Mange framhever at vi stadig får en ungdomskultur som blir mer og mer lik. Aller ser de samme programmene på tv, går i de samme klærne og dyrker de samme idolene.

Ny teknologi er en viktig drivkraft i den økonomiske globaliseringen. IKT og særlig internett er med på å gjøre landegrensene mindre viktige. Moderne kommunikasjonsmidler gjør også at transporten av varer over landegrensene går stadig fortere.

Begrunnelser for globalisering

Den økonomiske globaliseringen får stor oppmerksomhet. Og et naturlig spørsmål er jo hvorfor mange vil åpne verdensøkonomien på flere områder. Den viktigste begrunnelsen er en sterk tro på at handel mellom land gir økt materiell velferd for alle. Denne tanken bygger på at stater, bedrifter og enkeltpersoner bør produsere forskjellige varer og deretter bytte eller handle med hverandre for å skaffe seg det de mangler. Det vil si at et land bør produsere det som det er best til, for så å bytte til seg varer med andre land. For eksempel vil det være svært ressurskrevende for norske bønder å produsere vin i Norge. Klimaet gjør at druene neppe ville vokse tilstrekkelig uten bruk av drivhus og kunstig oppvarming. Da er det bedre at vi spesialiserer oss på produkter som vi har forutsetninger for å produsere. Eksempler på dette er olje og fisk.

Flyten av varer, tjenester og kapital over landegrensene har økt svært mye de siste tiårene. Derfor har internasjonal handel og økonomi blitt et stadig viktigere område for verdens stater. Statene kommer sammen for å lage «kjøreregler» for det internasjonale økonomiske systemet. Et eksempel på dette er WTO (Verdens handelsorganisasjon), som arbeider for en friere verdenshandel. NAFTA er et annet eksempel. Det er en frihandelsavtale mellom USA, Mexico og Canada. EU, som vi oftest hører om, er en organisasjon som har de fleste europeiske land som medlemmer. EU har blant annet som mål å fremme handel mellom medlemslandene.

Konsekvenser av globaliseringen

Det er både fordeler og ulemper med globaliseringen. Noen mener globalisering har lagt til rette for økonomisk vekst gjennom handel av varer og tjenester. Mer frihandel er derfor en fordel for fattige land siden varene fritt kan fraktes mellom landene. Det fører til velstandsøkning i disse landene. Større utveksling av informasjon og kommunikasjon mellom landene har også ført til økt demokrati i mange land. Det er fint at vi kan se TV-kanaler fra hele verden, mener mange. Det er også en fordel at landene blir mer avhengige av hverandre. Det fører til færre kriger og konflikter.

Det er mange som er kritiske til globaliseringen. Mange mener at utviklingen i dag er for mye styrt av flernasjonale selskaper og markedet. De er uenige i utviklingen mot stadig friere flyt av varer, tjenester og investeringer over landegrensene. Det bør stilles krav om rettferdig handel, at en skal ta hensyn til miljøet, og at internasjonale bedrifter og investorer ikke må få for mye makt. Selv om gevinstene ved internasjonal handel kan være store, vil ofte fordelingen av denne gevinsten være urettferdig. Når store multinasjonale selskaper bestemmer seg for å flytte produksjonen til et billigere land, undergraves lokale politikeres makt og selve demokratiet, hevdes det.

Har så globaliseringen ført til større eller mindre forskjeller mellom rike og fattige land? De siste 25 årene har ulikhetene mellom landene i verden blitt mindre. Men ulikhetene innad i de enkelte landene har økt de siste 40 årene. Mindre ulikheter mellom land henger i første rekke sammen med høy økonomisk vekst i Kina og andre asiatiske land. Antallet ekstremt fattige i verden, dvs. de som har forbruk på under en dollar dagen, har gått ned med 240 millioner mennesker siden 1990. Men fremdeles er omtrent 20 prosent av befolkningen i den fattige delen av verden ekstremt fattige.

Høsten 2008 opplevde verden en av tidenes verste finanskriser. Problemer i boligmarkedet i USA forplantet seg til andre land og deler av økonomien. Finansmarkedene er svært internasjonale, og problemer i et land kan raskt spre seg til andre land.

Globalisering

  1. Hva er økonomisk og politisk globalisering?
  2. Hva er kulturell globalisering?
  3. Hvorfor er ny teknologi viktig når det gjelder globalisering?
  4. Hva er viktige begrunnelser for globalisering?
  5. Hvilke organisasjoner arbeider for en friere verdenshandel?
  6. Hva er argumentene for og imot globalisering?
  7. Diskuter: Se på argumentene for og imot globalisering. Hvilke argumenter mener du er de viktigste?
  8. Diskuter: «Globaliseringen er til fordel for de rike landene. Fattige land klarer ikke å konkurrere med de store og trenger beskyttelse for å utvikle seg.»
preloaded image