Lydfil - Det internasjonale systemet [05:54]
Last ned mp3 [2.7 Mb]

Det internasjonale systemet

I Norge har vi en nasjonalforsamling – Stortinget. Her vedtas lover og regler som vi må følge. Alle er ikke nødvendigvis enige i beslutningene som Stortinget tar, men de blir godtatt. I Norge, som er en stat, finnes det også en rekke fellesoppgaver som må løses. Det kan være veiutbygging, skolevesen osv. Den norske staten tar inn skatter og avgifter for å løse slike fellesoppgaver. I det internasjonale samfunnet mangler vi en forsamling som Stortinget. Det er heller ingen myndighet som kan kreve inn skatter og avgifter for å løse fellesoppgaver for alle verdens land. Felles utfordringer, som globale miljøproblemer, er derfor vanskelige å løse.

Er det mulig for 200 land å samarbeide? (Scanpix)Er det mulig for 200 land å samarbeide? (Scanpix)

 

I verden er det i underkant av 200 stater. Stater er viktige aktører i det internasjonale systemet. Andre viktige aktører er medier, internasjonale ikke-statlige organisasjoner (Røde Kors, Amnesty International osv.), internasjonale statlige organisasjoner (FN, NATO, EU osv.) og flernasjonale selskaper (Shell, General Motors, Nestlé osv.).

Konflikter i det internasjonale systemet

Mellom stater kan det oppstå uenighet og krangel – altså konflikter. Når det er en sak som gjelder forholdet mellom flere land, bruker vi gjerne uttrykket internasjonal konflikt. En konflikt mellom to land kan føre til krig. I mange tilfeller er det andre som griper inn for å hindre at de kommer i en krigssituasjon. Norge har for eksempel ofte vært med på å mekle i konflikter mellom andre stater. Konflikter kan løses ved at politikere fra de to landene snakker sammen og finner løsninger på problemet. Men i mange tilfeller er det en internasjonal organisasjon som griper inn. Ofte er det De forente nasjoner (FN) som vil forsøke å løse en konflikt.

I en del land er også terrorisme en alvorlig trussel. Terrorisme rammer mange uskyldige personer og skaper stor frykt.

Makt i det internasjonale systemet

I en konfliktsituasjon mellom stater vil maktforholdene mellom statene være viktige. Statene i det internasjonale systemet er svært ulike med hensyn til størrelse, økonomiske ressurser og befolkning. Derfor varierer det hvor mye makt de enkelte statene har. At USA har makt i det internasjonale systemet, kommer tydelig fram når landet er innblandet i en konflikt. USA kan for eksempel bruke både økonomi og militærmakt som middel til å få sin vilje igjennom.

De siste tiårene har USA vært en såkalt hegemonimakt, verdens eneste ledende stormakt. Mange mener USA vil bli utfordret av Kina og India i de neste 10–20 årene. Dette vil påvirke verden internasjonalt og sette sitt preg på hvordan landene vil forholde seg til hverandre når det gjelder krig og fred, og i hvilken grad de vil bruke makt for å løse problemer.

Små stater, som Norge, er ofte interessert i internasjonale lover og regler, slik at ikke store land overkjører de små. Mangelen på felles regler gjør at det internasjonale systemet preges av både uorden og lovløshet. Verden mangler en institusjon som har makt og tilslutning fra alle stater. FN er kanskje det nærmeste vi kommer en slik organisasjon, men FN har begrenset makt på grunn av lite penger, ineffektivitet og store land som ofte følger sine egne spilleregler.

Samarbeid i det internasjonale systemet

Det internasjonale systemet er i stor grad preget av konflikt, men det er også svært mye samarbeid mellom stater. En god del av dette samarbeidet skjer gjennom det vi kaller internasjonale statlige organisasjoner som FN, NATO og EU. Dette er organisasjoner som har stater som medlemmer. Det finnes også en rekke lover som skal gjøre det lettere for statene i det internasjonale systemet å samarbeide, den såkalte folkeretten. Folkeretten er en rekke regler mellom stater om alt fra hvilke regler som gjelder i krig, til hvem som har rett til ressursene i havet. De fleste land velger å følge folkeretten fordi det kan koste både innflytelse og handelsavtaler om de internasjonale normene brytes. De fleste land har også fordeler av at verden er enig om hvilke regler som gjelder mellom stater. Mange land liker heller ikke å bli hengt ut for å bryte menneskerettighetene i eget land.

Økt globalisering er et viktig særtrekk ved verden i dag. EU er for eksempel et godt eksempel på hvordan land samarbeider tett både økonomisk og politisk. Internasjonale handelsavtaler tar sikte på å redusere toll og andre handelshindringer. Det gjør at vi kan kjøpe billige varer fra utlandet, for eksempel fra Kina.

Det internasjonale systemet

  1. Hvordan er Norge en del av det internasjonale systemet?
  2. Hvilke aktører er viktige i det inter-nasjonale systemet?
  3. Hvordan kan en internasjonal konflikt løses?
  4. Hvilke forhold er med på å bestemme hvor mye makt en stat har?
  5. Hvorfor er Norge interessert i internasjonale kjøreregler?
  6. Hva er folkeretten?
  7. Diskuter: Hvordan tror du verden vil bli forandret om Kina og India blir like mektige som USA har vært? Hva slags forandring-er kan du se for deg
  8. Diskuter: Er det mulig å tenke seg et verdensparlament som bestemmer for hele verden? Hva er de største hindring-ene, tror du?
preloaded image