Lydfil - Hva skiller partiene i norsk politikk? [12:23]
Last ned mp3 [5.7 Mb]

Hva skiller partiene i norsk politikk?

I valgkampene er det ofte stor oppmerksomhet på det som skiller partiene, og det regnes som viktig at det i et demokrati finnes ulike politiske alternativer. Enkelte forskere hevder at det tidligere var større forskjeller mellom partiene enn det tilfellet er i dag. Så vi kan jo stille spørsmålet: Hva er det egentlig som skiller partiene?

Skillelinjer

I politikken er det viktig å kunne inngå kompromisser. Det betyr at politikerne må arbeide fram løsninger som ikke alle nødvendigvis er enige i, men som kan godtas. For å få flertall for en sak på Stortinget har det i lang tid vært slik at flere partier må samarbeide. Da kan det ofte bli vanskelig å få øye på forskjellene mellom partiene.

Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, hilser på unge politiske motstandere. Hva tror du partiet Rødt og Fremskrittspartiet kan være enige om?Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, hilser på unge politiske motstandere. Hva tror du partiet Rødt og Fremskrittspartiet kan være enige om?

 

Ordet skillelinjer blir brukt om saker som ofte har tydeliggjort forskjeller mellom partiene. Vi snakker for eksempel om en økonomisk skillelinje. Og her er synet på hvor aktiv staten skal være i økonomien, viktig. En måte å få oversikt over hva som skiller partiene, har vært å plassere dem på en venstre-høyre-linje, men i dag er det nok ikke like enkelt å plassere partiene på en slik måte.

Andre skillelinjer som går tvers gjennom partiene og mellom høyre- og venstresiden, er blant annet holdninger til innvandrere, EU, natur og miljø, om vi skal ha en statskirke eller ikke, eller hvordan vi skal forholde oss til den globale markedsøkonomien.

Venstresiden og høyresiden i Norge

 

Dersom vi får for mange privatskoler, vil det føre til at de rikeste av oss sender barna våre til de beste skolene. De får da en fordel som andre ikke har. Ingen skal falle utenfor samfunnet. Det betyr støtte fra staten til ugifte mødre, eldre og arbeidsledige. Det er et felles ansvar å hjelpe dem som faller utenfor systemet. På venstresiden er partiet Rødt lengst til venstre, deretter Sosialistisk Venstreparti og så Arbeiderpartiet.

Partiene som definerer seg til høyresiden, mener at statens rolle må være mindre. Enkeltindividet må få større spillerom. Bedrifter må betale mindre skatt slik at de kan bruke overskuddet til å skape nye arbeidsplasser, og det er bra for samfunnet både med privatskoler og private sykehjem. Det er fornuftig med mer konkurranse mellom skoler, sykehus og privatindivider. Det er spesielt Høyre og Fremskrittspartiet som mener dette.

Venstre (V)

Venstre ble stiftet i 1884 og er Norges eldste parti. Det var kampen for folkestyret og mot embetsmannsstyret som la grunnlaget for Venstre. Partiet gikk i spissen for å innføre parlamentarismen i Norge. Venstre har hatt seks forskjellige statsministere, alle før 1935. Etter krigen har Venstre vært i regjering fire ganger, og da i koalisjon med andre partier. Venstre er et sosialliberalt parti. Det ønsker både frihet for enkeltindividet og offentlig ansvar. Det markerer seg i miljøsaker og har talt småbedriftenes sak. Leder for partiet i 2009 er Lars Sponheim. Tidligere hadde partiet sterk støtte i byene og på landsbygda, der avholdssak og nynorsk var viktig.

Høyre (H)

Partiet ble stiftet i 1884 i forbindelse med striden om innføringen av parlamentarismen. Høyre var lenge betraktet som et embetsmannsparti. Det ble dannet med en klar basis hos grupper som ikke ønsket at parlamentarismen skulle innføres. Høyre gjorde mange gode valg fra slutten av 1970-årene og i 1980-årene. Perioden omtales ofte som høyrebølgen, og i 1981 dannet Kåre Willoch en ren Høyre-regjering. Partiet fikk stor oppslutning ved å kritisere at det offentlige hadde vokst for mye, og hvert enkelt individ skulle bestemme mer og få større frihet. Partiet omtales og omtaler seg selv som et konservativt parti. Konservativ forstås ofte som noe i retning av det å ville bevare det bestående. Partiet er for privat eiendomsrett, men mener også at vi trenger offentlige velferdsgoder. I hele etterkrigstiden har partiet tatt et klart standpunkt for Norges NATO-medlemskap og sagt ja til norsk medlemskap i EU. Høyre har støtte fra folk med høy utdanning som gjerne har tilknytning til det private næringslivet. Erna Solberg ble partileder i 2004.

Arbeiderpartiet (AP)

Arbeiderpartiet har sittet lengst med makten etter krigen i Norge. Partiet ble stiftet i 1887. De første årene var kampen for allmenn stemmerett partiets viktigste sak. Ved stortingsvalget i 1927 ble Arbeiderpartiet Norges største parti. Og i 1928 dannet partiet sin første regjering, som bare satt i noen uker. I perioden 1945–61 hadde partiet rent flertall på Stortinget. Partiets store leder i disse årene var Einar Gerhardsen. Partiet kan historisk sett knyttes til ideologien sosialismen.

I april 1981 fikk Arbeiderpartiet for første gang en kvinnelig leder og statsminister ved Gro Harlem Brundtland. Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Det ønsker en aktiv stat som kan være med på å utjevne forskjeller i samfunnet. I dag tillater partiet også mer privatisering og markedsøkonomi. Partiet har støtte fra arbeidere, folk med lavere utdanning og folk som arbeider i det offentlige og har høy utdanning. Partiet har også mange eldre velgere.

Senterpartiet (SP)

I mellomkrigstiden opplevde Bondepartiet, som det da het, sin første glansperiode, og partiet satt med regjeringsmakten i flere år. Fra og med 1963 har Senterpartiet deltatt i fem borgerlige regjeringer. Partiet er sterkt imot EU. Partiet har gjennom hele sin historie kjempet for Distrikts-Norge og primærnæringenes interesser. I 1990-årene var partiets motstand mot norsk medlemskap i EU en god sak. Leder i 2009 er Liv Signe Navarsete. SP får støtte fra folk i distriktene. Partiet regnes som et sentrumsparti, men mange mener det har gått mer mot venstre de siste årene.

Kristelig Folkeparti (KrF)

Ved valget høsten 2001 gjorde partiet et godt valg og dannet regjering sammen med Høyre og Venstre. Partiets fremste leder gjennom mange år, Kjell Magne Bondevik, har vært statsminister i mer enn sju år, men måtte gå av ved valget i 2005. Kristelig Folkeparti ble stiftet i 1933. Partiet kom for første gang i regjering i 1963 sammen med Høyre, Venstre og Senterpartiet. Fra 1965 til 1971 satt KrF i regjering med de samme partiene. Valgerd Svarstad Haugland ble partiets første kvinnelige leder i 1995. Kristne grunnverdier står sentralt sammen med skolepolitikk og familiepolitikk. Partiet sier nei til fri abort, ønsker en restriktiv alkoholpolitikk og er imot EU-medlemskap. Partiet regnes som et sentrumsparti sammen med Senterpartiet og Venstre. Leder i 2009 er Dagfinn Høybråten.Partiet har tradisjonelt hatt stor støtte fra velgere med lavere utdanning, særlig eldre kvinner.

Sosialistisk Venstreparti (SV)

Etter valget i 2005 gikk Sosialistisk Venstreparti for første gang med i en regjering. Partiet ble stiftet i 1975. I hele partiets levetid har motstanden mot norsk medlemskap i NATO og mot at Norge skal melde seg inn i EU, vært viktige saker. Partiet har dessuten markert seg ved å være opptatt av de fattige landene i verden og av miljøvern. Det kaller seg et sosialistisk parti og ønsker et samfunn uten store forskjeller. SV mener at politikerne må styre samfunnsutviklingen sterkere, slik at godene blir mer rettferdig fordelt. Leder for SV i 2009 er Kristin Halvorsen. Partiet får støtte blant annet fra yngre velgere, folk med høyere utdanning og kvinner som arbeider i det offentlige.

Fremskrittspartiet (FrP)

Fremskrittspartiet ble stiftet i 1973. Da het partiet «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep».

I den første tiden var partiet et protestparti, men har utviklet seg mer og mer i retning av å bli et tradisjonelt parti. FrP ønsker å begrense den offentlige makten. Det ønsker flere rettigheter for individet og mer handlefrihet. FrP kaller seg et liberalistisk parti. Partiets strenge innvandringspolitikk og sterke ønske om privatisering har skapt avstand til andre partier. Partiet har i perioder hatt mye innflytelse ved at ulike regjeringer har vært avhengig av støtte fra FrP for å få sine saker igjennom i Stortinget. Den ubestridte lederen i partiet i 27 år (2005) har vært Carl I. Hagen. Ny leder fra 2006 er Siv Jensen. Velgerne til FrP er overrepresentert av unge menn med lavere utdanning og konkurrerer med Arbeiderpartiet om «arbeidernes» stemmer.

Rødt

I mars 2007 gikk Rød Valgallianse (RV) og Arbeidernes kommunistparti (AKP) sammen om å lage et nytt parti: Rødt.

Partiet beskriver seg selv som et marxistisk arbeiderparti og befinner seg dermed ytterst på venstresiden i norsk politikk. Partiet er både et sosialistisk og et revolusjonært parti. Det mener at det er nødvendig med en revolusjon for å avskaffe den private eiendomsretten og for å skape et sosialistisk samfunn. Partiet er lite, men har hatt støtte blant studenter og intellektuelle, og det har i en del tilfeller hatt innflytelse ved å ta opp enkeltsaker. Leder i 2009 er Torstein Dahle.

Hva skiller partiene i norsk politikk?

  1. Hva er en ideologi?
  2. Hva er et sosialdemokratisk parti?
  3. Hva er hovedsakene for SV?
  4. Hvor mange mandater har den nåværende regjeringen bak seg?
  5. Hva er kjernesakene til Senterpartiet?
  6. Hvilke grunnverdier står Kristelig Folkeparti for?
  7. Hva betyr det at Venstre er et sosialliberalt parti?
  8. Hvordan skiller Høyres politikk seg fra Kristelig Folkepartis?
  9. Hvordan vil Rødt endre det norske samfunnet?
  10. Diskuter: Hva vil du legge mest vekt på når du skal velge parti?
  11. Diskuter: En mann ligger i grøfta. Han er full, syk, har ikke noe sted å bo og ingen jobb. Har samfunnet et ansvar for denne mannen, eller er han selv ansvarlig for den situasjonen han har kommet i? Hvilke partier mener hva, mener du?
preloaded image