Lydfil - Partiene i Norge [06:21]
Last ned mp3 [2.9 Mb]

Partiene i Norge

Partiene i Norge

I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov og ble en selvstendig stat, riktignok i et kongefellesskap med Sverige. Før 1814 hadde vi i rundt 400 år vært under dansk herredømme. Tidlig på 1800-tallet fantes det ikke politiske partier i Norge. Idealet var at representantene ikke skulle være avhengige av grupper eller organisasjoner, men fatte beslutninger på et selvstendig grunnlag. Hvorfor fikk vi så partier?

Trontalen leses av kongen før den høytidelige åpningen av Stortinget hver høst. Talen skrives av regjeringen, her Stoltenberg-regjeringen, og forteller om regjeringens hovedlinjer for kommende år. (Scanpix)Trontalen leses av kongen før den høytidelige åpningen av Stortinget hver høst. Talen skrives av regjeringen, her Stoltenberg-regjeringen, og forteller om regjeringens hovedlinjer for kommende år. (Scanpix)

 

Høyre og Venstre

På 1800-tallet endret Norge seg raskt. Byene vokste, og landet begynte så smått å bli industrialisert. Mange begynte å organisere seg i klubber og foreninger for å få gjennomslag for sine interesser. Det ble mulig å ha en offentlig debatt i samfunnet i og med at det ble utgitt en rekke aviser utover på 1800-tallet. På Stortinget var det rundt midten av århundret en politisk kamp mellom bøndene og embetsmennene som styrte landet. Det var stort sett embetsmenn som kongen utnevnte til å sitte i regjeringen. Mange var lei av at en regjering som var dominert av embetsmenn, kunne hindre vedtak som Stortinget hadde gjort. De kjempet for at makten skulle flyttes fra regjeringen til de folkevalgte i Stortinget. Denne kampen endte med innføringen av parlamentarismen i 1884, og samme år ble partiene Høyre og Venstre stiftet. Parlamentarisme betyr at regjeringen er avhengig av et flertall på Stortinget og må gå av om flertallet der ønsker det. Vi fikk et system der kongen mistet sin makt, mens de folkevalgte, gjennom Stortinget, økte sin.

Flere partier

I forbindelse med industrialiseringen oppstod det en motsetning mellom arbeiderne som jobbet på fabrikkene, og bedriftseierne som eide dem. Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887 for å støtte arbeidernes krav om blant annet kortere arbeidsdag og bedre lønn. Vi sier ofte at det var en kamp mellom ulike klasser i Norge, mellom fattig og rik. Fra 1884 og til den andre verdenskrigen brøt ut i 1940, var Venstre det partiet som dannet flest regjeringer, mens Arbeiderpartiet har sittet lengst ved makten etter 1945. Arbeiderpartiet dannet sin første, riktignok kortvarige regjering i 1928 og har siden da vært det største partiet i Norge. Men først i 1935 fikk partiet regjeringsmakt over lengre tid.

I de første 15 årene etter 1945 styrte Arbeiderpartiet Norge med et rent flertall i Stortinget bak seg. Til venstre for Arbeiderpartiet fantes det da et kommunistisk parti, Norges Kommunistiske Parti, og fra 1961 ble SF, Sosialistisk Folkeparti (senere SV), dannet. De «ikke-sosialistiske» partiene var Høyre, Venstre, Senterpartiet (tidligere Bondepartiet) og Kristelig Folkeparti. I 1963 fikk vi for første gang etter 1945 en regjering som ikke var ledet av Arbeiderpartiet. Denne regjeringen satt bare noen få uker. Men i 1965 dannet partiene Høyre, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti en regjering som satt til 1971.

Spørsmålet om norsk medlemskap i EF i 1970-årene (EU i dag) var svært vanskelig for mange, og meningene var delte også innad i partiene. Venstre ble splittet i 1972. De som var tilhengere av EU, dannet Det liberale folkepartiet. På høyresiden kom det også et nytt parti, Fremskrittspartiet (fra 1976), og lengst til venstre ble AKP (m-l) dannet, et marxistisk kommunistparti.

Viktig skille: synet på statens rolle

Det er naturligvis mange saker som de politiske partiene er uenige om. Et viktig skille er knyttet til synet på statens rolle. Hvor mye skal staten eie, og hvor mye skal være privat? Synet på statens rolle er viktig i det vi kaller ideologier. Ideologier er helhetlige tanker om hvordan samfunnet bør være. Vi kan si at de viktigste ideologiene er liberalismen, konservatismen, fascismen, sosialismen og kommunismen. Veldig generelt kan vi si at partiene på det vi kaller venstresiden, legger stor vekt på at staten skal spille en aktiv og viktig rolle i samfunnet, mens partiene på høyresiden, som knyttes til liberalismen og konservatismen, mener at markedet i større grad skal styre. Skal vi ha flere private sykehjem, eller er sykehjem en oppgave for det offentlige? Skal det tillates mange private videregående skoler, eller er det bare en oppgave for det offentlige? Svaret på slike spørsmål handler om synet på statens rolle i samfunnet.

Ulike partisystemer

I Norge har vi et flerpartisystem. Det betyr at mange partier kan være representert på Stortinget. En årsak til dette er måten vi velger kandidater på ved valg. I Norge har vi forholdstallsvalg. Det betyr at mandatene blir fordelt slik at det blir mulig for småpartier å bli representert på Stortinget. I USA og Storbritannia er det hovedsakelig et topartisystem der to jevnstore partier kjemper om makten. Valgordningen er slik at den favoriserer de store partiene. Det finnes andre partier, men valgordningen gjør at de ikke får særlig mange representanter. Det finnes også land som har et ettpartisystem.

Partiene i Norge

  1. Når fikk vi partiene Høyre og Venstre?
  2. Hva er parlamentarisme?
  3. Hvorfor var det en motsetning mellom arbeidere og bedriftseiere?
  4. Hvor lenge har Arbeiderpartiet vært det største partiet i Norge?
  5. Hvilke partier er de ikke-sosialistiske partiene?
  6. Diskuter: Hvem er den typiske SV-velgeren? Hva kjennetegner velgerne til Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet?
  7. Diskuter: Burde vi i Norge ha et parti av og for ungdom som kalte seg "Ungdomspartiet"? Diskuter behovet for et slikt parti. 
preloaded image