Lydfil - Demokrati og diktatur [05:52]
Last ned mp3 [2.7 Mb]

Demokrati og diktatur

Demokrati og diktatur

Mens FN i 1985 bare regnet 60 stater som demokratiske, var tallet i 2007 vokst til over 140. Det er en gledelig utvikling. I et demokrati er det folket gjennom sine valgte representanter som styrer. Det motsatte er et system hvor makten er konsentrert hos én person eller en liten krets av personer. Et slikt system kaller vi et diktatur. Dagens Nord-Korea må kunne sies å være et diktatur, mens Nazi-Tyskland under Hitler er et annet eksempel. Du synes kanskje at politikerne krangler mye, men kunne du tenke deg å bo i et land der én person bestemmer alt?

Google godtar å sensurere søkeresultatene for å få tilgang til det kinesiske markedet. Hva mener du om Googles beslutning om å la seg sensurere? (Scanpix)Google godtar å sensurere søkeresultatene for å få tilgang til det kinesiske markedet. Hva mener du om Googles beslutning om å la seg sensurere? (Scanpix)

 

Folket skal styre, men hvordan?

Hva er et demokrati? Selve ordet betyr folkestyre. Det vil si at det er folket i et land, ikke en diktator, som skal bestemme hvordan et land skal styres. Folket er suverent. Dette prinsippet lå til grunn for Grunnloven vi fikk i 1814, og blir kalt folkesuverenitetsprinsippet.

I et direkte demokrati møtes folket og diskuterer forslag som alle er med og stemmer over. De stemmer på saker og ikke representanter som senere skal ta avgjørelser på vegne av folket. En form for direkte demokrati har vært brukt i Norge ved i alt seks folkeavstemninger.

Folket velger representanter

Den vanligste formen for demokrati er det som heter indirekte demokrati. Et slikt demokrati bygger på det vi kaller et representativt prinsipp. Det betyr at vi med jevne mellomrom går til valg for å bestemme hvem som skal representere oss i politiske styringsorganer i en nærmere bestemt periode, for eksempel i fire år som det er i Norge. Ved valgene velger vi representanter til styringsorganene storting, fylkesting og kommunestyre. Og de vi har valgt, får tillatelse til å gjøre vedtak og ta beslutninger på vegne av oss i fire år. Det ligger jo en trygghet i det at vi kan la være å stemme på dem ved neste valg.

Valg og stemmerett

Frie valg er et viktig kjennetegn på og en forutsetning for et demokrati. Frie valg betyr at alle voksne samfunnsmedlemmer har rett til å delta i valg, og at valgene er hemmelige slik at ingen kan presses til å stemme for noe de selv ikke ønsker. Reglene for hvem som har stemmerett, er endret flere ganger siden Grunnloven i 1814 gav stemmerett til menn over 25 år som oppfylte visse krav, blant annet til eiendom og yrke. I 1889 ble full stemmerett innført for menn, og i 1913 fikk kvinner den samme rettigheten. Aldersgrensen for å stemme ble sist endret i 1978 til 18 år. For å stemme ved stortingsvalg kreves det norsk statsborgerskap. Ved kommune- og fylkestingsvalg er kravet at utenlandske statsborgere må ha bodd i Norge i minst tre år.

Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter

Stemmeretten er sentral i en demokratisk styreform, men det er også mye annet som er viktig. Menneskerettighetene må respekteres for at folk skal tørre å si hva de mener. Rettigheter som tros-, ytrings- og organisasjonsfrihet er svært viktige. I et demokrati må alle kunne uttrykke sin mening uten at de straffes for det, selv om det fører til at noen har en annen mening enn de som sitter med makten. Et demokrati kjennetegnes av at folket kan velge mellom alternativer.

Det er vanskelig å tenke seg et demokratisk styre som ivaretar menneskerettighetene uten at vi har en rettsstat. I en rettsstat kan ikke offentlige myndigheter gjøre som de vil. To viktige krav til en rettsstat er rettssikkerhet og maktfordeling. Rettssikkerhet innebærer blant annet at myndighetene må følge loven. Ingen kan for eksempel settes i fengsel uten at de er dømt for noe. Maktfordelingsprinsippet sikrer at domstolene er uavhengige. De er ikke et redskap myndighetene kan bruke hvis de for eksempel ønsker å kvitte seg med politiske motstandere. I et diktatur finnes det få begrensninger i myndighetenes makt.

Demokrati og diktatur

For å få tydeliggjort hva demokratiet egentlig er, kan vi sammenligne med motsetningen – altså diktaturet.

  • I demokratiet er det konkurranse om politisk makt. Med jevne mellomrom er det mulig å velge andre representanter. I et diktatur er det en eller noen få som sitter på makten, og noe tidsperspektiv på hvor lenge de sitter med den, finnes ikke.
  • I et demokrati har folket rett til å være uenig med makthaverne. I et diktatur er dette utenkelig.
  • I et demokrati finnes det lover som begrenser myndighetenes makt over enkeltindividet. I et diktatur er makten som regel uten grenser.

Demokrati og diktatur

 

  1. Hva er forskjellen mellom et direkte og et indirekte demokrati?
  2. Hva kjennetegner et diktatur?
  3. Hvem har stemmerett ved stortingsvalg i Norge?
  4. Hvorfor er respekt for menneskerettighetene så viktig for et demokrati?
  5. Diskuter: I Nazi-Tyskland i 1930-årene var det mange som tross alt støttet opp om diktaturet. Hvorfor tror du de gjorde det?
  6. Diskuter: «Dersom mindre enn 50 prosent av velgerne stemmer ved et valg, kan vi ikke lenger kalle systemet demokratisk.»
     
preloaded image