Lydfil - Minoriteter i demokratiet [05:11]
Last ned mp3 [2.4 Mb]

Minoriteter i demokratiet

Det norske demokratiet er en form for flertallsstyre. Stortinget vedtar lover som et flertall av representantene går inn for. Men betyr dette at de som utgjør flertallet, kan tillate seg hva som helst overfor mindretallet? Nei, slik er det ikke.

Flertall og mindretall

Forholdet mellom flertall og mindretall kan være problematisk i et demokrati. Og det kan hende at noen grupper stadig blir overkjørt av beslutninger som har støtte fra et flertall i befolkningen. Eksempler på grupper som nok bør få en viss oppmerksomhet, er eldre, uføre, arbeidsledige, samer og innvandrere.

Alta-saken dreide seg om utbyggingen av kraftverk i Alta—Kautokeinovassdraget. Dette er en av de mest kjente miljøsakene i Norge der den samiske befolkningens rettigheter ble satt på dagsordenen. (Scanpix)Alta-saken dreide seg om utbyggingen av kraftverk i Alta—Kautokeinovassdraget. Dette er en av de mest kjente miljøsakene i Norge der den samiske befolkningens rettigheter ble satt på dagsordenen. (Scanpix)

 

Det finnes klare begrensninger på hvor langt et flertall kan gå overfor et mindretall. Både den norske Grunnloven og internasjonale avtaler om menneskerettigheter begrenser dette. Et flertall i Stortinget kan for eksempel ikke forby utøvelse av en annen religion i Norge. Grunnloven er klar: Vi har rett til fri religionsutøvelse. Det har i det siste vært mye debatt om muslimske jenters bruk av hodeplagget hijab. Mange har tatt til orde for at bruken av hijab bør forbys i likestillingens navn. Andre peker på at et slikt forbud vil krenke religiøse minoriteters mulighet for å leve ut sin tro i samfunnet.

Rettigheter for samene

Urfolk er en gruppe som internasjonalt lovverk gir en spesiell beskyttelse overfor storsamfunnet. Folkeretten slår fast at samene er et urfolk. Både folkeretten og våre egne lover krever at myndighetene legger forholdene til rette for at samisk språk, kultur, samfunnsliv og næringsgrunnlag sikres. Men internasjonal lov om minoriteters rettigheter er utformet slik at det ikke er nok at staten ikke diskriminerer. Mange minoriteter og urfolk er i en så utsatt posisjon at det også må føres en aktiv politikk med spesielle tiltak og rettigheter.

Samene har i lang tid opplevd en politikk fra det norske storsamfunnets side som ikke akkurat har fremmet samiske interesser. Lenge ble det ført en knallhard fornorskningspolitikk med vekt på assimilering. Den samiske minoritetens kultur skulle endres slik at den ble identisk med majoritetens kultur. Skolen, språket og religionen var viktige områder hvor den samiske kulturen ble fornorsket. Og dette skjedde i en tid da vi hadde et demokratisk styre med folkevalgte representanter. Endringer i denne politikken kom gradvis i tiden etter 1945. Utover i 1970-årene kom forholdet til minoriteter i stadig større grad på den politiske dagsordenen. Samenes innsats for å få oppmerksomhet om sin situasjon var viktig, og etter hvert kom det initiativ fra myndighetene. Også andre minoritetsgrupper, som tatere (romanifolket) og sigøynere (romfolket), fikk større oppmerksomhet fra myndighetenes side.

Men som minoritet er samene alene om å ha en politisk institusjon. I 1988 fikk Grunnloven en ny bestemmelse som påla myndighetene å legge «forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv».

Sametinget

Sametinget (Sámediggi) er samenes parlamentariske forsamling i Norge. Her sitter det 43 representanter valgt ved direkte valg. Det første sametingsvalget var i 1989. En viktig del av begrunnelsen for opprettelsen av Sametinget er at samene ved å være i mindretall ikke når fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati. Sametinget ledes av et råd på fem medlemmer og har administrasjonen sin i Karasjok (Kárášjohka). Sametinget er ikke en lovgivende nasjonalforsamling slik som Stortinget er. Sametinget er myndighetenes rådgivende organ i alle saker som gjelder det samiske folket. President i Sametinget fra 2007 er Egil Olli. Sametingets myndighet er underordnet norsk lov og norske myndigheter, men råd fra Sametinget vil naturligvis være svært viktig for utfallet av en sak. I 2006 trådte den nye finnmarksloven i kraft. Denne loven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark. Et område større enn Danmark overføres fra statlig til lokalt eierskap.

Minoriteter i demokratiet

  1. Hvorfor kan ikke flertallet i et demokrati tillate seg hva som helst overfor et mindretall?
  2. Hva skiller Same-tinget fra Stortinget når det gjelder makt og innflytelse?
  3. Hva er et urfolk?
  4. Hva er assimilering?
  5. Hva menes med uttrykket «majoritetens kultur»?
  6. Hva betyr det at en forsamling er parlamentarisk?
  7. Diskuter: Er det riktig å ha et eget sameting i Norge?
  8. Diskuter: Bør minoritetsgrupper kunne kreve å få gå med for eksempel hijab eller burka i skolen?
preloaded image