Lydfil - Religioner og livssyn [12:38]
Last ned mp3 [5.8 Mb]

Religioner og livssyn

I dagens flerkulturelle norske samfunn møter vi mange ulike religioner og livssyn. Religion og livssyn gir livsmening og tilhørighet og er derfor en viktig del av mange menneskers identitet. Religion og livssyn er viktige tradisjons- og kulturbærere. Men hvor kristent er egentlig Norge i dag? Og sist, men ikke minst – hvordan er det å tilhøre andre verdensreligioner i Norge?

Trossamfunn i Norge

Moskeen i Åkebergveien i Oslo. (Scanpix)Moskeen i Åkebergveien i Oslo. (Scanpix)

Når Norge gjennom innvandring har blitt mer flerkulturelt, er det ikke rart at landet også har blitt mer flerreligiøst. Men fortsatt er 82 prosent av befolkningen medlemmer i Den norske kirke. Over 8 prosent er medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn, til sammen over 400 000 mennesker.

Av kristne samfunn utenfor statskirken er Den romersk-katolske kirke med over 51 000 medlemmer størst, fulgt av Pinsemenigheten med omtrent 40 000 medlemmer. I 1980 var det 1000 muslimer i Norge, i 1990 omtrent 20 000 og i 2001 62 000. I 2007 var det 79 000. Islam er den raskest voksende religionen i Norge. Ellers er det 10 000 medlemmer av buddhistiske samfunn og 4 000 i hinduistiske samfunn.

Human-Etisk Forbund er den største ikke-religiøse livssynsorganisasjonen med ca. 79 000 medlemmer. Livssynshumanister, som de ofte kalles, setter mennesket i sentrum og sier at vi ikke står ansvarlig overfor Gud eller andre makter.

Er Norge et kristent land?

I Grunnloven fra 1814 står det i paragraf 2: «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpliktede til at opdrage deres Børn i samme.»

I 2008 inngikk samtlige partier på Stortinget en avtale som forandrer på forholdet mellom kirke og stat fra 2012. Paragraf 2 skal endres til: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnloven skal sikre demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.»

Grunnloven skal dermed endres slik at Norge ikke lenger har en offisiell statlig religion, men en folkekirke som betales av det offentlige. Statskirken skal i de nærmeste årene ikke oppheves, men endres slik at båndene mellom kirke og stat blir løsere. Kirken skal få mer demokrati og blant annet rett til selv å utnevne biskoper og proster, men fremdeles være lønnet av staten.

Ifølge en undersøkelse som ble utført av Gallup International i 65 land, skilte Norge seg ut som det minst religiøse folkeslaget i Europa. 36,5 prosent regnet seg som religiøse, mens 9 prosent var ateister. 46,3 prosent så på seg selv som «ikke-religiøse personer». Denne undersøkelsen fant ut at kvinner var mer religiøse enn menn, at personer med lav utdanning var mer religiøse enn de med høy utdanning, og at religiøsiteten økte med alderen.

En annen undersøkelse viste at åtte av ti var enige om at en kan være en god kristen uten å gå til kirke eller på religiøse møter. Oppslutningen om de kirkelige ritualene er fremdeles ganske høy, selv om det er svært få som går regelmessig i kirken, bare 2–3 prosent, mot over 40 prosent for eksempel i USA. Åtte av ti barn i et årskull blir døpt, nesten tre av fire blir konfirmert i kirken, og nesten ni av ti begraves i kirkelig regi. Det ser altså ut til at folk er opptatt av ritualene, uten at alle oppfatter dem som religiøse handlinger. 82 prosent er også fremdeles medlem av Den norske kirke, og det er kristen formålsparagraf i skoler og barnehager.

KRL-faget, kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, ble innført i 1997. Det var meningen at faget skulle samle alle elevene og sørge for at alle livssyn ble ivaretatt. Faget skulle derfor ikke være forkynnende. Både jøder, muslimer og humanetikere mente derimot at faget tvang kristendomsundervisning på barna fordi det bare delvis var mulig å få fritak fra faget. Faget har skapt stor debatt, og det ble beskyldt for å legge mer vekt på kristendommen enn på andre religioner. Saken ble tatt opp i FN og i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Her ble Norge dømt for å forkynne mer enn å gi kunnskap om kristendommen. Den norske formålsparagrafen som sier at det skal gis «en kristen oppdragelse», ble også kritisert.

Hva slags betydning har religionen i samfunnet?

Fellesskap mellom mennesker er viktig i religion. Når religion studeres som et fenomen i samfunnet, legger en ofte vekt på fellesskapet. I et fellesskap vil religiøse handlinger være viktige; eksempler på det er dåp, kirkebryllup og begravelse.

Mange legger vekt på følelsen av fellesskap for å forklare at religion fortsatt er viktig i mange samfunn. Men religion gir også livsmening. Her finner vi forklaringer på det som er godt og det som er vondt, hvorfor vi lever og dør, og hvorfor jorda ble til. Religionen blir så å si en samlende ramme for normer og verdier i samfunnet.

Kristendommen er en viktig del av norsk kultur. Kulturen og samfunnet er preget av kristne tradisjoner gjennom tusen år. Likevel er det riktig å si at samfunnet er blitt sekularisert. Det betyr at religionen har fått mindre betydning for samfunnsutviklingen og hverdagslivet til folk. I tillegg er det stadig flere nordmenn som tilhører andre kirkesamfunn, andre religioner eller livssyn enn den lutherske statskirken.

Mange har et kritisk syn på religionens rolle i et samfunn. De legger blant annet vekt på hvordan religion kan bli et forsvar for urettferdige maktforhold i familier og i samfunnet. De som er undertrykt, får en religiøs forklaring på hvorfor de må være fattige, og godtar derfor lettere sin plass i samfunnet. Religion blir ofte forbundet med kvinneundertrykking, og det er riktig å si at alle de store verdensreligionene har bidratt til å begrunne menns overordnede stilling overfor kvinner.

I noen land er stat og religion det samme. Det betyr at religionen griper inn i alt fra arbeid til hverdagsliv. I slike samfunn er det derfor vanskelig å ha en annen tro enn den offisielle.

Norge er en sekulær stat, det vil si en stat som ikke blir styrt etter religiøse interesser. Det betyr at religion i Norge er en privatsak. En skal kunne kritisere religion i det offentlige rom og også kunne utøve sin religion fritt. Ytringsfrihet og religionsfrihet hører derfor sammen.

Religion og identitet

Religion og livssyn er viktig for mange menneskers identitet. Men samtidig har vi sett at de gamle tradisjonene kanskje ikke er så viktige som før, og mange peker på at i det moderne samfunnet har vi flere valg, noe som gir rom for at en i større grad kan utvikle sin egen identitet. I et flerkulturelt samfunn blir det tydelig at det er mange måter å leve sitt liv på.

Hvordan hijab (slør) blir brukt, varier mye i islam. Noen steder går muslimske kvinner med et skaut som dekker håret, andre steder med en såkalt burka som dekker hele kroppen. Noen mener hodeplagg bør forbys i skolen. Er du enig eller uenig? (Scanpix)Hvordan hijab (slør) blir brukt, varier mye i islam. Noen steder går muslimske kvinner med et skaut som dekker håret, andre steder med en såkalt burka som dekker hele kroppen. Noen mener hodeplagg bør forbys i skolen. Er du enig eller uenig? (Scanpix)

 

Uansett hvordan vi velger å leve livet vårt, er det en utfordring i dag å leve godt sammen på tvers av religiøse og kulturelle forskjeller. Religionsforskeren Kari Vogt har understreket at det er opp til oss selv å avgjøre om religion skal bli en kilde til konflikt mellom mennesker, eller om det skal utvikles en fredelig sameksistens.

Muslimer i Norge

For den muslimske minoriteten i Norge er islam en viktig ramme rundt livet. Religionen er sentral og preger kulturen deres. Men muslimer i Norge er også en svært sammensatt gruppe med ulik bakgrunn når det gjelder språk, geografi, kultur og økonomi. Og heller ikke alle er like religiøst aktive. Moskeene spiller en viktig sosial, kulturell og religiøs rolle for mange muslimer i Norge. Her får barna koranopplæring og undervisning i morsmålet. Moskeen er et møtested for religiøse handlinger og også en plass hvor viktige utfordringer kan diskuteres, som spørsmål knyttet til skole og familie.

Det kan være vanskelig for muslimer å forstå den norske væremåten med vektlegging av kjernefamilien, enkeltindividet og mange valgmuligheter. Dette kan kollidere med muslimenes vekt på lojalitet til storfamilien og klare regler for oppførsel. Islam er en altomfattende religion, noe som representerer en utfordring i for eksempel skolen. Hvordan skal skolen forholde seg til praktiseringen av islam i skoletiden når det gjelder det å be, spise eller kle av seg? Kroppen blir sett på som mer privat i islam, og det gir utfordringer i kroppsøvingstimer og i dusjen. Å faste – å ikke spise mellom soloppgang og solnedgang under den religiøse høytiden ramadan – er en viktig handling for muslimer. For lærere kan bekymringen være at barna får for lite mat og ikke kan konsentrere seg.

Av over 159 trossamfunn i Oslo er rundt 40 muslimske. Det er over 50 moskeer i Norge. De første muslimene kom til Norge i slutten av 1960-årene. De fleste var fra Pakistan, men det var også mange tyrkere og marokkanere.

Den nye religiøsiteten

I dagens Norge har ikke kirken den samme makt over samfunnet og menneskene, men det behøver ikke bety at folk er mindre religiøse. Det er mange som er på søken i det religiøse landskapet, og mange finner sin tro utenfor de etablerte religionene.

Ordet nyreligiøsitet viser til nye religioner og retninger som har vokst fram de siste 200 årene. En rekke av disse religionene har oppstått ved at noen har brutt ut av en av de fem store verdensreligionene. Jehovas vitner og mormonene er eksempler på religioner som har brutt ut av kristendommen, mens bahai har brutt ut av islam.

Men nyreligiøsitet viser også til en mer løst organisert religiøsitet som er kjent som New Age. Navnet får fram forventningen om at verden nå har gått inn i en ny tidsalder som vil være preget av helhetstenkning og harmoni. New Age henter innhold fra mange ulike religioner. Tilhengerne tror ofte ikke på noen personlig Gud, men ønsker å ha en religiøs tilnærming til livet. Hvert år samler store alternativmesser i ulike byer healere og massører, spåkoner og astrologer.

Religioner og livssyn

  1. Hva er det største kristne samfunnet utenfor statskirken?
  2. Hva er Human-Etisk Forbund?
  3. Hva er forskjellen mellom paragraf 2 i Grunnloven fra 1814 og forslaget til en ny paragraf?
  4. Hva viste undersøkelsen til Gallup International?
  5. Hva gikk debatten om KRL-faget ut på?
  6. Hvilken betydning har religionen i samfunnet?
  7. Hvorfor kan det være vanskelig for en muslim å tilpasse seg det norske samfunnet?
  8. Hva forstår du med begrepet nyreligiøsitet?
  9. Diskuter: Er det riktig å si at Norge er et kristent samfunn?
  10. Diskuter: Er det riktig å konfirmere seg i kirken selv om en ikke regner seg som kristen?
preloaded image