Lydfil - Sosialisering [05:35]
Last ned mp3 [2.6 Mb]

Sosialisering

I alle samfunn er det mange oppgaver som må løses. Vi som enkeltindivider kan nok klare en del selv, men det er gjennom samarbeid grunnlaget
legges for at samfunnet fungerer godt. For eksempel må det finnes lover og regler for hva som er tillatt for de enkelte individene.

Sosialiseringen er viktig i et samfunn

Jevnaldrende er en viktig sosialiseringsagent i ungdomstiden. Hva tror du de to på bildet kan lære av hverandre? (Scanpix)Jevnaldrende er en viktig sosialiseringsagent i ungdomstiden. Hva tror du de to på bildet kan lære av hverandre? (Scanpix)

Sosialisering er en prosess hvor individet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter, normer og verdier som kreves for at en selv og samfunnet skal fungere best mulig. Sosialiseringen foregår hele livet, og vi forandrer oss og endrer våre holdninger etter hvert som vi lærer noe nytt. Den du er akkurat nå, er et resultat av påvirkning fra mennesker du har omgitt deg med i familien, på skolen og i nærmiljøet, arvelige egenskaper og det du har lest, hørt og sett i massemediene. Vi skiller mellom primærsosialisering, der sosialiseringen foregår i familien, og sekundærsosialisering, der sosialiseringen foregår utenfor hjemmet, blant venner, på skolen, i idrettslaget eller i musikkorpset. Vi snakker om ulike sosialiseringsagenter som påvirker utviklingen din. Eksempler på sosialiseringsagenter er familie, skole, venner, massemedier, arbeidsplass og lokalsamfunnet. Mens det tidligere var familien og nærmiljøet som stod for det meste av sosialiseringen, har massemedier, kjendiser og popstjerner tatt over en del av den påvirkningen som foreldrene og venner hadde tidligere.

Familien er fortsatt viktig i sosialiseringsprosessen. Men de fleste barn og unge bruker også mye tid sammen med venner, og særlig i tenårene blir vennegjengen en viktig sosialiseringsagent. Ofte blir forholdet til foreldrene problematisk for en periode, en ønsker å løsrive seg – velge selv.

Normer og sosial kontroll

Gjennom sosialiseringsprosessen lærer vi oss å skille mellom hva som er riktig og hva som er galt. Vi blir «gode samfunnsborgere». Reglene som forteller oss hvordan vi skal oppføre oss i forskjellige situasjoner, kaller vi normer. En del normer er uskrevne regler for skikk og bruk, for eksempel hvordan vi skal oppføre oss hjemme og sammen med andre. Det at vi ikke skal snike når vi står i en kø, er en norm de fleste synes er grei. Dette er uformelle normer. Andre normer er skrevet ned, for eksempel skolereglementet og lover som forbyr bruk av narkotika. Det er formelle normer. Når normene er blitt en naturlig del av oss selv, sier vi at de er blitt internalisert. Det betyr at uten at vi er klar over det, oppfører vi oss som forventet. Dersom du bryter normene, blir du møtt med reaksjoner. Det kaller vi sanksjoner. Sanksjoner kan være positive eller negative. Fengselsstraff er et eksempel på en negativ sanksjon. Den kontrollen som vi utøver overfor hverandre i dagliglivet, blir kalt sosial kontroll. Vi bruker sanksjoner når det utøves sosial kontroll, altså straff og belønning.

Roller og rollekonflikt

Sosialisering betyr at vi lærer oss de grunnleggende verdiene og normene i samfunnet. På skolen og i fritiden er vi sammen med andre mennesker som forventer noe av oss. Summen av de forventningene som retter seg mot en person i en bestemt stilling eller posisjon, er en rolle. I løpet av en dag har vi flere roller. Hjemme er vi (den prektige) sønnen eller datteren i huset, på skolen er vi (den sløve) eleven, i fritidsaktiviteter er vi (den rampete) 17-åringen, osv. Hvis forventningene til rollene oppleves som kryssende og motstridende, har vi en rollekonflikt. Hvis vennene dine forventer noe annet av deg enn det foreldrene dine gjør, vil dette oppleves som en rollekonflikt. Noen roller er et resultat av noe du selv har gjort. Det å få jobben som fotballtrener sier vi er en ervervet rolle. Han eller hun har gjort noe aktivt for å bli kvalifisert til denne rollen.

Kjønnsroller er et eksempel på tildelte roller og kan forklares som ulike forventninger avhengig av om du er jente eller gutt. Det er store variasjoner mellom ulike tidsepoker og kulturer med hensyn til hvilke forventninger som er knyttet til kjønn. Kjønnssosialiseringen foregår i familien, skolen, leken, barnebøker, tegneserier, barne-tv og reklamen. Både bevisst og ubevisst stiller de fleste kulturer ulike forventninger til hvordan gutter og jenter skal være. En jente med familie fra Pakistan vil nok oppleve at familien har noen andre forventninger til det å være en jente på 16 år, enn venninnen som har etniske norsk foreldre.  

 

Sosialisering

  1. Forklar begrepet sosialisering. 
  2. Kva er forskjellen mellom primær-sosialisering og sekundærsosiali-sering?
  3. Hva er formelle og uformelle normer? Gi eksempler.
  4. Hva er en sanksjon? Gi eksempler. 
  5. Hva er en rollekonflikt? Gi eksempler.
  6. Hva er kjønnsroller?
  7. Hva mener vi med at normer blir internalisert?
  8. Hva er sosial kontroll?
  9. Hva er en sosialiseringsagent?
  10. Diskuter: Hvilken sosialiseringsagent har vært viktigst for deg så langt i livet når det gjelder synet på politikk og holdninger til religioner?
     
preloaded image