Lydfil - Straff [05:20]
Last ned mp3 [2.4 Mb]

Straff

I gjennomsnitt er det i overkant av 3000 fanger i norske fengsler. Det er i stor grad gjengangere som sitter i fengsler. Rundt 7 av 10 av dem som sitter i fengsel, har vært der tidligere. Mens det i Norge er 60 av 100 000 innbyggere som sitter i fengsel, har USA og Russland ca. 550 av 100 000 innbyggere i fengsel til enhver tid. Men hvorfor straffer vi egentlig folk?

Begrunnelser for straff

De fleste er enige i at et samfunn må straffe det vi kaller kriminelle handlinger. Men det er viktig å tenke over hvorfor vi straffer. Hva er det vi vil med å straffe noen? Mange tenker nok på hevn, men i Norge kan begrunnelser for straff særlig knyttes til to hensyn, allmennpreventive og individualpreventive.

Individualpreventive hensyn legger vekt på hvordan straffen skal virke på den enkelte lovbryteren. Straff skal avskrekke lovbryteren fra en videre kriminell løpebane. Tanken på at et innbrudd vil føre til fengsel, skal gjøre at forbryteren tenker seg om flere ganger.

Med allmennpreventive hensyn er meningen at andre enn lovbryteren skal påvirkes ved at lovbryteren blir straffet. Tanken er at den øvrige befolkningen skal avskrekkes fra å begå kriminelle handlinger ved at de ser at lovbrytere får straff. Straffen lovbryteren får, skal altså virke skremmende på folk flest.

En vanlig måte å straffe kriminelle på er fengsel. Fengselsvesenet holder lovbrytere borte fra resten av samfunnet. Enkelte kritikere av fengselstraff mener at straff har en symbolfunksjon. Når folk blir fengslet, gir myndighetene et inntrykk av at de gjør noe med et problem i samfunnet.

Hva hindrer folk i å gjøre gale ting?

Er det tanken på fengselsstraff som gjør at du ikke stjeler i butikken, eller er det samvittigheten som hindrer deg? Angrer innsatte så mye på at de havnet i fengsel, at de ikke kommer tilbake? Eller fører straffen til at de blir bitre mot samfunnet og begår nye lovbrudd?

For de fleste av oss er nok straff noe vi mener virker avskrekkende. Men mange forskere på kriminalitet er tvilende til at straff kan påvirke folks handlinger. De mener at fengselsstraff har liten virkning på vinningsforbrytelser, som stort sett fattige står bak.

Det er urealistisk å tenke seg et samfunn uten fengsler, men en kan stille spørsmål om fengselsstraff bare bør være en løsning overfor farlige kriminelle, mens samfunnstjeneste bør brukes for mindre lovbrudd. Samfunnet må spørre seg om det får valuta for pengene. Fungerer fengslene som utklekningsanstalter for nye forbrytelser, eller har den innsatte lært og vil fungere normalt når han eller hun slipper ut igjen?

Dagens fengsler befolkes i stor grad av utslåtte narkomane. I stedet for å bli «bra» kommer de tilbake til fengslene. Hver nye straff trykker dem bare enda lenger ned. Det er et faktum at dersom narkomani hadde blitt betraktet som en sykdom, ville både den registrerte kriminaliteten og fangetallet i Norge synke dramatisk. Det er jo litt å tenke på.

Professor i kriminologi Nils Christie sier at når samfunnet legger stor vekt på rikdom, kommersielle verdier, raske biler og høyt pengeforbruk, fører det til økt kriminalitet fordi det gir en mulighet for rask rikdom. Dersom et land får for mange i fengsel, er det på sikt farlig fordi fengslene skaper store sosiale motsetninger, hevdes det.

Alternativer til fengselsstraff

Samfunnsstraff er en form for straff som ble innført i 2002 i stedet for fengselsstraff. Det blir laget en individuell avtale med lovbryteren som i en periode på inntil ett år må forplikte seg til å overholde visse regler, som å unngå rusbruk, gjøre en samfunnsnyttig tjeneste, ta arbeid, få opplæring, møte opp til samtaler eller behandling og forbys å være sammen med visse personer. I 2007 ble det satt i verk 2700 samfunnsstraffdommer i Norge.

Ungdomskontrakt er et prosjekt som er satt i gang for ungdom mellom 15 og 18 år, der hver enkelt ungdom blir fulgt opp i to år. En ungdom som har problemer med stoff, kan få pålegg om å ikke skulke skolen, ikke bruke hasj, være hjemme til klokka 23 og ha jevnlige møter med en kontaktperson. Dersom ungdommen bryter avtalen, blir han eller hun straffet. Dersom kontrakten blir overholdt, får ikke ungdommen dette notert på rullebladet.

Straff

  1. Hvorfor straffer vi dem som begår lovbrudd?
  2. Hva menes det med at straff har en symbolfunksjon?
  3. Hvor stor andel av dem som sitter i fengsel, har vært fengslet tidligere?
  4. Hva er samfunnsstraff?
  5. Hva mener professor Nils Christie er en årsak til økende kriminalitet i dagens norske samfunn?
  6. Diskuter: Mange av de innsatte i norske fengsler har begått vinningsforbrytelser for å skaffe seg penger til eget narkotikabehov. Burde narkotika avkriminaliseres slik at den rusavhengige ikke behøvde å bli kriminell?
preloaded image