Oppgaver

Norsk økonomi


1     Lykkeligst i verden?

I Norge har vi en svært høy levestandard. Nordmenn bruker stadig mer penger på fritidsaktiviteter, klær, biler, båter, hus og hytter. Når noe går av moten, eller vi får lyst på noe nytt, kaster vi det gamle og kjøper nytt. Men gjør det høye forbruket oss lykkeligere?
Norge ligger i toppen av FNs liste over levekår, HDI (Human Development Index). HDI tar for seg tre ulike områder som er relevante for levekårene i et samfunn: forventet levealder, utdanning og levestandard. Levestandarden forteller oss hvor bra vi har det materielt, og er altså en del av levekårene i et land. Men er innbyggerne i land som har høy HDI, de lykkeligste? Kan vi anta at nordmenn også er de lykkeligste i verden?
Vi kan si at forutsetningene for høy lykke og livskvalitet er til stede under gode levekår. Men lykke og livskvalitet er også avhengige av andre forhold. Livskvalitet er for eksempel vel så mye avhengig av god helse, gode familieforhold og trygghet som av materiell velstand.
Undersøkelser viser at den norske befolkningen er blant de lykkeligste i verden. Andre land på toppen av denne lista er Danmark, Sverige, Finland og Sveits. Alle disse landene har høy levestandard.

  1. I hvilken grad er det den høye levestandarden i Norge som gjør at vi er lykkelige og har høy livskvalitet?
  2. Hva er den viktigste faktoren som fører til høy livskvalitet?
  3. Vil høyere levestandard gjøre oss enda lykkeligere? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  4. Alle i klassen skriver ned det de synes er den viktigste faktoren i forhold til det å være lykkelig på en lapp. Lappene samles inn og resultatene føres opp på tavla. Hvilke konklusjoner kan dere trekke?

2     Krise i norsk industri?

I mediene hører vi stadig om norske industriarbeidsplasser som legges ned. 2008 var for eksempel et turbulent år for norsk økonomi. En internasjonal finanskrise førte til mye usikkerhet, og arbeidsledigheten steg. Særlig norske industriarbeidsplasser er utsatt.
Norske industribedrifter sliter med konkurranse fra bedrifter i land der kostnadene er lavere enn i Norge.
Skaper utviklingen arbeidsløshet, og er det grunn til bekymring?
Ser vi på hva som har skjedd de siste 20 årene, viser det seg at de dystre spådommene kanskje ikke bør tas så alvorlig. Historiene om nedlegging som vi leser om i mediene, skjuler nemlig det faktum at norsk industri har vært en suksess de siste 20 årene. Selv om antall industriarbeidsplasser har falt fra 350 000 til 250 000 i disse årene, har industriproduksjonen steget fra 350 til over 500 milliarder kroner i den samme perioden. Det som har hendt, er at industrien produserer mer med mindre innsats. Dette skjer fordi bedriftene blir mer effektive, og fordi de tar i bruk ny teknologi og moderne maskiner.
De 100 000 personene som har mistet jobben, har kunnet bidra til å fylle andre
viktige jobber i samfunnet. Særlig innenfor helsesektoren har dette vært viktig.

  1. Hvorfor velger enkelte norske bedrifter å flytte deler eller hele produksjonen ut av Norge?
  2. Dagens 17-åringer må regne med å skifte yrke og bosted flere ganger i sitt yrkesaktive liv. Diskuter om dette er bra eller ikke.
  3. Forklar hvordan det kan ha seg at produksjonen har gått opp, når tallet på ansatte i industrien har gått ned.

Arbeidsliv

3     Borgerlønn

Forslag: Alle over 18 år som ikke er i vanlig lønnsarbeid (studenter, pensjonister, trygdede og sosialhjelpmottakere), bør få en fast minimumssum i året, for eksempel 200 000 kroner, altså en garantert minsteinntekt.
Det positive med et slikt forslag er at alle kompliserte ordninger vil forsvinne, og alle vil få en verdighet og trygghet i livet sitt. Folk slipper å gå på trygd eller på sosialen. Kunst- og kulturarbeidere som har vanskeligheter med å leve av yrket sitt, vil få det enklere. Det som kan være negativt, er at visse grupper kanskje ikke ønsker å komme ut i arbeidslivet. De vil utnytte systemet.

Diskuter om en slik ordning bør innføres.

4 Garantiinntekt for kunstnere

Omtrent 550 kunstnere får en inntekt fra staten (lønnstrinn 1) dersom de har vært aktive kunstnere, hatt utstillinger og vist en solid kunstnerisk innsats gjennom mange år. Inntekten gjør det mulig å overleve i yrket og gir en viss økonomisk trygghet. Det er stor konkurranse om å få denne inntekten.
Diskuter disse påstandene:

  • «Garantiinntekten bør nedlegges. Kunstnere som ikke kan leve av sin inntekt, bør finne seg noe annet å gjøre.»
  • «Denne inntekten gjør det mulig for talentfulle kunstnere å konsentrere seg mer om sin kunst uten at de må tenke på å tjene penger hver dag. Kunstnere som vever tepper, lager kunsthåndverk eller maler bilder, gir oss andre gleder i form av utstillinger, gallerier, plasseringer i offentlige bygg osv.»
  • «Kunstnere gjør på denne måten byen vår til et vakrere sted å være. Det må staten være villig til å betale noe for. Munch ville heller ikke ha klart seg uten støtte fra staten i perioder.»

5     Tvungen organisering i arbeidslivet?

I bedriften «Dataløsninger AS» betaler fagorganiserte 400 kroner i måneden i kontingent for å være organisert. Pengene blir brukt til å kjempe for arbeidstakernes rettigheter i form av lønn, goder, ferier osv. I bedriften er det også en del som ikke er fagorganisert. Etter tarifforhandlingene fikk de ansatte 10 000 kroner mer lønn i året, også de som ikke er fagorganisert.

  1. Bør de som ikke er organisert, få de samme lønnstilleggene som de organiserte?
  2. Bør alle på en arbeidsplass tvinges til å organisere seg?

6     Flytt!

Du bor i Harstad og er en av 150 000 arbeidsledige i Norge (et tenkt tall). Du har utdanning innenfor IT. Du har samboer med en solid og ansvarsfull jobb og har to barn som går på skole. Alle trives godt i Harstad.
Du får tilbud om en godt betalt IT-jobb i Oslo. I Harstad ser det mørkt ut på arbeidsmarkedet.

  1. Tar du imot tilbudet? Hva gjør valget vanskelig eller lett?
  2. Diskuter denne påstanden:

 «Arbeidsledige må ta imot de tilbudene de får. Noe annet er griskhet og snobberi.
 De får bare finne seg i å flytte dit jobbene er.»

7     Etiske utfordringer

I løpet av de siste årene har norsk våpenindustri opplevd en kraftig vekst. Ifølge FN er Norge verdens syvende største våpeneksportør. I forhold til folketallet er vi verdens største. Kampen mot terror i Irak og Afghanistan har gitt norsk våpenindustri mye å juble for. Men er det etisk forsvarlig å gjøre krig til et forretningsområde?
Klubbformann i Nammo (en norsk våpenprodusent), Einar Linnerud, sier dette på spørsmål fra Morgenbladet om de ansatte tenker på de etiske sidene ved produksjonen:
«– Nei. Vi forholder oss til den sittende regjering. Det er den som måtte si noe om det. Slike ting går vi ikke rundt og tenker på. Og det er når det er uroligheter i verden, at vi selger minst. Det er bedre når det er fred. Da brukes det mer til øvelser. Blir det fred på jord, trengs ikke våre produkter, men det har det ikke vært siden Eva fant det eplet, har det vel? Faren min jobba her, bestefaren. Alt er utvikla fra det vi har drivi. Vi er et lokomotiv for distriktet, og det vil vi fortsette å være, sier Linnerud. Nammo støtter Raufoss-fotballen, forteller han. En dag var det dessuten en egen Nammo-dag på travbanen – gratis pølser for ungene, middag for de voksne. Trivsel er viktig for Nammo.»
(Kilde: Morgenbladet, 3. desember 2004)

  1. Diskuter: Bør Norge slutte å produsere våpen for salg til andre land?
  2. Diskuter: Er det etisk forsvarlig å drive våpenproduksjon?
  3. Diskuter: Har de ansatte på våpenfabrikken et etisk ansvar når det gjelder produksjonen av våpen?
     

Personlig økonomi

8     Hva bruker du pengene på?

I et land med mye materiell velstand har også barn og unge blitt storforbrukere. Både gutter og jenter bruker mye penger på seg selv. Men hva er det pengene brukes til? Hvem bruker mest penger av guttene og jentene?

  1. Hva bruker flest gutter penger på? Hva med jentene? Guttene i klassen setter opp en oversikt over hva de mener jentene bruker pengene sine på. Jentene setter opp tilsvarende oversikt om guttene. Diskuter resultatene.
  2. Hvem bruker mest penger på seg selv av guttene og jentene? Hvorfor tror du det er slik? Diskuter i klassen.

Etablering av bedrift

9 Hvem har den beste ideen?

Del klassen i grupper på fem til sju. Oppgaven er enkel, men krevende: Hvilken av gruppene klarer å tjene mest penger i løpet av tilmålt tid? Gruppene må bli enige om hvordan de skal tjene penger. Det kan for eksempel være å bake og selge boller, vaske biler eller tilby andre tjenester. De nærmere premissene for konkurransen må bestemmes i klassen (tilgjengelig tid, geografiske rammer for salget osv.) 

Konkurransen avsluttes med en diskusjon om de ulike ideene. Hva var det som var avgjørende for salget? Hva var viktigst, ideen eller salgsarbeidet? Hva kunne vært gjort annerledes? Kunne noen av ideene utviklet seg videre til forretningsideer?

Regnskap

10 Sjekk regnskapet

Brukn Internett til å finne årsrapporten til et norsk firma. Hva kan du lese ut av regnskapet?

  1. Gikk bedriften med overskudd eller underskudd? Hvor mye?
  2. Er verdien av eiendeler like stor som summen av egenkapital og gjeld? Hvorfor? 
  3.  Regn ut totalkapitalrentabiliteten og egenkapitalprosenten. Hva sier tallene?
preloaded image