Former for arbeidsledighet [04:51]
Last ned mp3 [2.2 Mb]

Former for arbeidsledighet

Det er mange grunner til at det blir arbeidsledighet. For at myndighetene skal ha mulighet til å komme med tiltak mot arbeidsledigheten, er det viktig at årsakene er kjent. Men er det ønskelig og mulig å ha et samfunn helt uten arbeidsledighet?

Hva slags arbeidsledighet tror du mest sannsynlig kan ramme mannen på bildet? (Scanpix)Hva slags arbeidsledighet tror du mest sannsynlig kan ramme mannen på bildet? (Scanpix)

 

Etterspørselsbestemt ledighet

Når etterspørselen i Norge og utlandet etter norske varer og tjenester er for liten til at bedriftene får solgt alt de produserer, kan det oppstå etterspørselsbestemt ledighet. Bedriftene tar etter hvert konsekvensen av dette. De produserer færre varer og reduserer derfor antall ansatte.

Et virkemiddel mot dette er at staten sørger for økt etterspørsel. For eksempel vil utbygging og forbedring av velferdsgoder i kommunene føre til økt behov for investeringer og ansettelser. Skattelettelser og lav rente vil også gi økt etterspørsel fordi folk da får mer penger å rutte med.

Kostnadsbestemt ledighet

Når bedriftenes kostnader blir for høye, kan vi få det vi kaller kostnadsbestemt ledighet. Hard konkurranse fra utlandet gjør at norske bedrifter må være konkurransedyktige når det gjelder pris og kvalitet. For at norske bedrifter skal kunne selge til konkurransedyktige priser, må kostnadene holdes nede. Blir kostnadene for høye, kan bedriften være nødt til å si opp ansatte. Norske myndigheter kan her bidra med oppfordring om moderate lønnsoppgjør og lavere skatte- og avgiftsnivå for bedriftene.

Strukturledighet

En annen form for arbeidsledighet er strukturledighet. Denne formen for arbeidsledighet oppstår når de som er arbeidsledige, ikke har de kvalifikasjonene som kreves for de jobbene som er ledige. Det er en tendens i samfunnet til at yrker blir stadig mer spesialiserte. Konsekvensen av dette er at det blir vanskeligere og vanskeligere å gå fra et yrke til et annet. Strukturledighet er naturlig fordi det alltid vil være noen næringer som vokser, og noen som har tilbakegang. I Norge har vi for eksempel hatt en nedgang i antall industriarbeidsplasser de siste 20 årene, mens etterspørselen etter arbeidskraft i for eksempel omsorgsyrkene har vokst i samme periode. Gode etterutdanningsmuligheter og en solid grunnutdanning er tiltak som myndighetene kan legge vekt på for å redusere strukturledighet.

Friksjonsledighet

Når en er ferdig med studier eller skolegang, er det naturlig at det tar litt tid før den rette jobbmuligheten dukker opp. Mange venter til de finner «den rette» stillingen. Det tar også tid fra en bedrift annonserer en ledig jobb til jobben er besatt. Først må stillingen utlyses, og så må de aktuelle kandidatene intervjues og vurderes. Det kan også være et problem at de ledige jobbene ikke finnes akkurat der hvor de bor som ser etter jobb. Denne midlertidige formen for arbeidsledighet kaller vi friksjonsledighet.

For å forebygge friksjonsledighet kan myndighetene sørge for at det eksisterer et godt nettverk av arbeidskontorer, som gjør arbeidet med å finne ledige jobber enklere.

Ingen arbeidsledighet?

Alle partiene i Norge har lav arbeidsledighet som mål i partiprogrammet sitt. Men hvordan en skal nå målet, er det uenighet om. Valg av virkemidler for å unngå arbeidsledighet er et sentralt tema i den politiske debatten i Norge. Som vi har sett, krever ulike typer arbeidsledighet ulike virkemidler fra myndighetenes side. Vi har også sett at noe arbeidsledighet er en naturlig del av arbeidsmarkedet. Fordi det tar tid å orientere seg i arbeidsmarkedet for arbeidssøkere, får vi for eksempel friksjonsledighet. Fordi økonomien forandrer seg og nye teknologier tas i bruk, er det også naturlig at vi får strukturledighet. Arbeidsledighet er altså ikke nødvendigvis et tegn på at økonomien i landet er dårlig. Det viktigste er at myndighetene hjelper dem som er arbeidsledige, til raskt å komme tilbake i arbeid.

Former for arbeidsledighet

  1. Hva mener vi med etterspørselsbestemt ledighet?
  2. Hva mener vi med strukturledighet?
  3. Hva mener vi med kostnadsbestemt ledighet?
  4. Hva mener vi med friksjonsledighet?
  5. Hvorfor vil en lavere rente kunne gi mindre arbeidsledighet?
  6. Byggingen av en ny hovedflyplass på Gardermoen og OL på Lillehammer
    i 1994 førte til at flere mennesker fikk arbeid. Hvilken type arbeidsledighet ble redusert gjennom disse to prosjektene?
  7. Hvorfor er det utenkelig og kanskje heller ikke ønskelig at alle som vil ha arbeid i Norge, til enhver tid er sysselsatt?
  8. Diskuter: Folk er generelt for kresne når det gjelder jobb. Blir en arbeidsledig, burde en ta til takke med «hva som helst».
preloaded image