Lydfil - Velferd for alltid [04:03]
Last ned mp3 [1.9 Mb]

Velferd for alltid?

Norge er en velferdsstat. Det vil si at den norske staten har et ansvar for at den norske befolkningen har gode levevilkår. Selv om det i Norge har vært slik i flere tiår, er ikke en slik ordning en selvfølge. Svært få land i verden har så gode velferdsordninger som vi har i Norge. Men hva er bakgrunnen for at vi har fått en så godt utviklet velferdsstat? Og kan vi regne med at velferdsstaten vil bestå?

Tror du de fleste gamle i Norge har et godt liv? (Scanpix)Tror du de fleste gamle i Norge har et godt liv? (Scanpix)

 

Et sikkerhetsnett for alle

Etter 1945 var det bred politisk enighet om at landet måtte gjenreises. Det var også enighet om å bygge opp et sosialt sikkerhetsnett for landets befolkning. Det var flere forhold som gjorde at velferdsstaten fikk vokse fram. Først og fremst var det bred politisk enighet. Videre hadde vi en nøktern og arbeidsvillig befolkning, gode naturressurser, billig energi og internasjonale kontakter. Blandingsøkonomien skulle være drivkraften for den nødvendige verdiskapningen. En del av verdiene som ble skapt, ble samlet inn gjennom skatter og avgifter og fordelt til fellesskapet. Særlig Arbeiderpartiet spilte en aktiv og viktig rolle i utformingen av velferdsstaten i etterkrigstiden.

I de senere årene har velferdsstaten stadig blitt styrket. Dette har blant annet vært mulig på grunn av oljefunnene i Nordsjøen.

Utfordringer

De siste tiårene har vi sett at flere oppgaver har blitt lagt over på velferdsstaten. Familiens rolle og funksjon i samfunnet endrer seg. Vi opplever at samfunnet overtar funksjoner som tidligere var løst innenfor familiene. Dette gjelder særlig omsorgen for barn og gamle. I en moderne norsk familie sendes barna fra tidlig alder i barnehagen. De gamle plasseres på pleie- og sykehjem. I Norge er dette tjenester som i stor grad er finansiert gjennom velferdsstaten.

En annen utfordring for velferdsstaten er den såkalte eldrebølgen. Vi lever stadig lenger, og alderspensjonistene vil utgjøre en stadig større del av befolkningen. I tillegg til at de skal ha utbetalt pensjon, vil mange av dem også trenge behandling og pleie på sykehus og aldershjem. Dette fører til store økonomiske utfordringer for velferdsstaten.

I dag bruker vi en del av oljeformuen til å betale for velferdsstaten. Denne formuen, Statens pensjonsfond – Utland, var i utgangen av 2008 på ca. 2 120 milliarder kroner. Pengene vi tjener på olje- og gassutvinningen, gjør det mulig å opprettholde et høyt velferdstilbud. Men det er et faktum at oljen og gassen i Nordsjøen en dag vil ta slutt. Hva gjør vi når det er tomt?

Det er fremdeles bred politisk enighet i Norge om at vi skal ha et utstrakt velferdstilbud. Hvordan dette skal organiseres og finansieres, skaper politiske skillelinjer i norsk politikk. Det er imidlertid ikke umulig at vi i framtiden kan få en høyrevridning i politikken, som igjen kan føre til en svekkelse av velferdsstaten slik venstresiden definerer den, og økt fokus på individuelle og private løsninger.

Samtidig som vi blir rikere, øker også forventningene i befolkningen til de offentlige tjenestene. Enerom på sykehus er ett eksempel. Dette fører til økte kostnader i det offentlige.

 

Velferd for alltid?

  1. Hva mener vi med at Norge er en velferdsstat?
  2. Hva er eldrebølgen?
  3. Hva er et sosialt sikkerhetsnett?
  4. Hvordan blir velferdsstaten finansiert?
  5. Hvilke utfordringer står velferdsstaten overfor i årene som kommer?
  6. Diskuter: Hvem i Norge er det som har mest glede av velferdsstaten?
  7. Diskuter påstanden: Velferdsstaten syr puter under armene på folk.
preloaded image