Lydfil - Jøder og palestinere i konflikt [11:10]
Last ned mp3 [5.1 Mb]

Jøder og palestinere i konflikt

Konflikten mellom jøder og palestinere i Midtøsten er en konflikt med gamle røtter. Sentralt i konflikten er hvem som har rett til å bo i området: Er det jødene som opprinnelig bodde der for 2000 år siden, eller er det palestinerne som har levd der siden? Da staten Israel ble opprettet i 1948, blusset konflikten opp, og siden har kriger og fredsavtaler avløst hverandre. Men hva slags konflikt er det? Og hvilke løsningsforslag finnes?

Amnesty hevder det er flere hundre kontrollpunkter og veisperringer på Vestbredden. Dette har gjort det vanskelig for palestinerne å få adgang til arbeid, helsestell og utdannelse. (Scanpix)Amnesty hevder det er flere hundre kontrollpunkter og veisperringer på Vestbredden. Dette har gjort det vanskelig for palestinerne å få adgang til arbeid, helsestell og utdannelse. (Scanpix)

Historisk bakgrunn

Vi må langt tilbake for å forstå bakgrunnen for denne konflikten. I år 153 e.Kr. ble jødene fordrevet fra sitt hjemland, Palestina, av romerne. Jødene sier at Abraham fikk landet av Gud, og at det skulle tilhøre hans ætt, jødene, til evig tid. Da jødene ble drevet ut, kom araberne.

På 1800-tallet ble jødene forfulgt i mange europeiske land. I 1897 ble det dannet en jødisk organisasjon som gikk inn for at det skulle opprettes en egen jødisk stat i Palestina, som da var under tyrkisk kontroll, og fra 1920 ble det et såkalt britisk mandatområde. Da Hitler kom til makten i Tyskland i 1933, flyktet mange jøder og bosatte seg her. Etter den andre verdenskrigen hadde jødene i Europa stor sympati på grunn av jødeforfølgelsene. Og situasjonen var slik at hundretusener av jøder trengte et sted å bo. Araberne var sterkt imot at det ble en egen jødisk stat i det som de anså som sitt hjemland, og motsetningene økte. I 1947 tok FN over dette uløste problemet, og Palestina ble delt i en jødisk og en arabisk stat, mens byen Jerusalem ble FN-kontrollert.

Kriger

Opprettelsen av Israel i mai 1948 resulterte i angrep fra nabostatene Egypt, Syria, Libanon, Irak og Jordan. Krigen i 1948 førte til at mer enn 700 000 palestinske arabere ble flyktninger i nabostatene. De bor fremdeles i flyktningleire, og spørsmålet om hva som skal gjøres med dem, er uløst. Ifølge en FN-resolusjon har flyktningene rett til å vende tilbake om de ønsker det, men en slik løsning virker urealistisk slik situasjonen er i dag.

Etter at Israel ble en egen stat, har det kommet nærmere to millioner innvandrere til Israel. Landet har utviklet seg til å bli en sterk stat, både økonomisk og militært. Etter en kort krig i 1967, seksdagerskrigen, la Israel under seg et område som var mye større enn det de fikk tildelt av FN.

I 1973 gikk Egypt til angrep på Israel, men krigen varte i bare tre uker. I 1982 invaderte israelerne Libanon, hvor PLO, palestinernes frigjøringsorganisasjon, hadde baser. De ønsket å knekke palestinernes geriljaangrep på israelsk område.

I 1987 startet en palestinsk folkereisning på Vestbredden og i Gaza, områder som Israel okkuperte. Israels harde måte å løse konflikten på gav palestinerne stor sympati i deler av verden. I 2003 begynte Israel å bygge en høy 700 kilometer lang mur på Vestbredden. Årsaken var å beskytte seg mot palestinsk terror. Byggingen av muren har blitt kritisert av blant annet FN, USA og EU. Den har rammet mange palestinere, bønder har mistet jorda, og familier har blitt splittet, men israelerne mener den skaper fred og gir en nødvendig trygghet.

I desember 2008 angrep Israel den tett befolkede Gazastripen. Bakgrunnen for angrepet var at militante palestinske grupper hadde skutt raketter derfra mot Israel. Israel mener derfor Hamas er ansvarlig for krigen, og at de harde angrepene mot Gaza er en nødvendig kamp for å overleve. Det internasjonale samfunnet har fordømt Israel for å bombe palestinske sivile, som de mener er et brudd på Genevekonvensjonen.

Hva går konflikten ut på?

Dette er en regional konflikt om hvem som har rett til landområdene. Noen ekstreme palestinske grupper mener at staten Israel ikke skal eksistere, men Israel er i dag godtatt som stat av de fleste palestinerne. Sentrale spørsmål i konflikten knytter seg blant annet til hvor stor en eventuell palestinsk stat skal være, hvor mye Israel er villig til å gi fra seg, og om det er mulig å lage en demokratisk palestinsk stat der begge parter kan føle seg trygge.

Det er også en etnisk konflikt mellom to etniske grupper: jødene og arabere (palestinere). På flere måter er det også en interessekonflikt om ressurser, om tilgang på vann og fruktbare dyrkingsområder. Det er også klare elementer av en religiøs konflikt: jøder mot palestinaarabere, som oftest er muslimer.

Verdens dårlige samvittighet var en viktig årsak til at FN gav jødene et land som andre befolkningsgrupper hadde hatt i tusener av år. I mange år fikk Israel stor støtte fra blant annet Norge, og det var lenge liten støtte til palestinerne. Kristelig Folkeparti har tradisjonelt støttet Israel, mens Sosialistisk Venstreparti har støttet palestinernes sak. USA har støttet Israel både økonomisk og militært. FN anerkjenner Israel som stat, men mener at de skal trekke seg tilbake fra områdene landet okkuperte i 1967.

Er det mulig å løse konflikten?

De fleste mener løsningen ligger i at det opprettes en ny palestinsk stat ved siden av Israel, at flyktningene får vende hjem, og at Israel trekker seg ut av de områdene de har okkupert. Det har også vært lansert en løsning med én stat for jøder og palestinere. Et problem her ville være at jødene ville komme i mindretall i en slik stat, så det er neppe realistisk at israelske myndigheter går med på dette.

Norge var sentral i den såkalte Oslo-prosessen der israelske og palestinske ledere kom sammen og forhandlet i et forsøk på å skape fred. Israel skulle trekke seg ut av Vestbredden og Gaza slik at PLO kunne danne en palestinsk stat, men mange uløste problemer og nye konfrontasjoner førte til at de fleste etter hvert anså fredsprosessen som død.

Et annet viktig initiativ er det såkalte «Veikartet for fred 2003». Her deltok USA, Russland, FN og EU, den såkalte Midtøsten-kvartetten, i fellesskap som meklere. «Veikartet» sier at palestinerne skal få en egen stat dersom terrorhandlingene opphører. Israel har lenge følt seg truet av palestinske selvmordsbombere på israelsk område og mener at fred ikke kan oppnås før palestinsk terrorisme opphører. Siden 2006 har Midtøsten-kvartetten forsøkt å føre en felles politikk i området, men uten at de har kommet nærmere en løsning.

Valget av det ytterliggående Hamas som leder for palestinerne ved demokratiske valg i 2006, førte til både splittelse blant palestinere og en svært negativ holdning fra enkelte andre land.

En måte å løse konflikter på er å bruke tvang mot minst en av partene. Mange mener at USA er viktig for å få en løsning på konflikten. USA er det eneste landet som kan tvinge fram en løsning, og først når USA tvinger Israel til innrømmelser, kan det bli endringer. En nøkkel til løsning ligger også hos israelerne selv. Det er ingen tvil om at de er den sterke parten i konflikten og den som kan komme med de mest konkrete løsningsforslagene. Ifølge Israel må palestinerne slutte med terrorhandlinger som fører til at uskyldige blir drept. Til gjengjeld må Israel godta en palestinsk stat med de grensene som FN ønsker skal bli opprettholdt, altså fra 1967. Dette er ikke gjort, og mange ser dette som en forutsetning for fred.

I begynnelsen av 2009 var nesten en halv million israelere bosatt i områder Israel okkuperte i 1967. FN regner disse israelske bosetningene som et brudd på folkeretten og har gjentatte ganger krevd israelsk tilbaketrekning. Bosetningene blir i dag ansett for å være en av de største hindringene for fred mellom Israel og palestinerne. Dersom palestinerne skal få en levedyktig stat, mener de fleste at den ikke kan være gjennomhullet av israelske bosetninger.

I tillegg er det spørsmålet om flyktningenes situasjon. Det er minst 3,5 millioner palestinske flyktninger som lever i fattige kår i andre land. Mange ønsker å komme tilbake til de områdene de ble fordrevet fra i 1948. FN sier de har en rett til å vende tilbake, men dette ser i dag ut til å være utenkelig. Dette problemet er kanskje det vanskeligste å løse.

Professor i fredsforskning, Johan Galtung, sier det er tre byggesteiner for fred. Palestinske flyktninger som ønsker det, skal kunne vende tilbake, og Israel må trekke seg tilbake til grensene fra 1967. Dersom Israel trekker seg tilbake til disse grensene, skal de anerkjennes av alle arabiske stater. Partene må også akseptere en tostatsløsning. Både israelere og palestinere har krav som de ikke ønsker å forhandle om. For Israel er det helt sentralt å ha sikre grenser og at de blir anerkjent som stat. Palestinerne vil også ha egen stat og at flyktningene delvis kan få komme tilbake. Uten løsning på disse punktene er det vanskelig å komme fram til en varig fred.

 

Jøder og palestinere i konflikt

  1. Hvorfor må vi 2000 år tilbake for å forstå bakgrunnen for denne konflikten?
  2. Hva skjedde mellom 1800-tallet og 1947 i Palestina?
  3. Krigen i 1948 førte til store endringer for det palestinske folket. Hvilke?
  4. Hva har skjedd siden 1948 i dette området?
  5. Hvilke løsningsforslag legges det vekt på i teksten?
  6. Diskuter: Hvilke fordeler og ulemper med Johan Galtungs forslag til fred ser du?
  7. Diskuter: Del klassen i to grupper. Den ene gruppen argumenterer for at jødene har rett til landet. Den andre mener at området tilhører palestinerne.
preloaded image