Lydfil - FN som konfliktløser [07:37]
Last ned mp3 [3.5 Mb]

FN som konfliktløser

FN har som mål å gjøre verden til et tryggere sted. Men det å fremme fred og velferd i verden er vanskelig. FN har stater som medlemmer og er helt avhengig av bidrag fra dem, både penger og menneskelige ressurser. Organisasjonen har heller ikke egne militære styrker. FN er ikke mektigere enn det medlemslandene ønsker at den skal være, og det er langt igjen til at organisasjonen framstår som en effektiv konfliktløser. Men hvorfor er det så vanskelig å få den til å fungere som en konfliktløser?

FN-styrker på oppdrag i Den demokratiske republikken Kongo. (Scanpix)FN-styrker på oppdrag i Den demokratiske republikken Kongo. (Scanpix)

 

Hva kan FN gjøre for fred?

Sikkerhetsrådet er det eneste FN-organet som kan sette i verk militære tiltak for å hindre en konflikt. Rådet har 15 medlemmer, og fem av dem – Russland, Storbritannia, USA, Frankrike og Kina – har faste plasser. Disse landene har det vi kaller vetorett. Det vil si at de kan hindre et vedtak om at FN for eksempel skal gå aktivt inn for å løse en konflikt. De ti andre landene i Sikkerhetsrådet sitter i perioder på to år. Et vedtak krever at ingen av de faste medlemmene bruker vetoretten. Dette gir de fem stormaktene mye makt i FN.

I 2007 krevde vetomaktene USA og Storbritannia at alle politiske fanger i Burma skulle løslates, og at overgrep mot minoriteter i landet skulle stanses. Kina og Russland, som begge selger våpen til militærregimet og ønsker å investere i landets gassreserver, la ned veto mot forslaget. I 2006 la USA ned veto mot et resolusjonsforslag som krevde tilbaketrekking av israelske styrker fra Gaza-stripen.

Sikkerhetsrådet kan vedta å mekle når det oppstår en konflikt. Hvis partene i konflikten godtar at FN er til stede, kan det utplasseres fredsbevarende styrker.

FN kan også innføre økonomiske straffetiltak og bruke militære virkemidler, som såkalt humanitær intervensjon. Det vil si at FN godkjenner at det settes inn militære styrker for å hindre at menneskerettighetene til en folkegruppe blir krenket. Alvorlige forhold i Somalia og Bosnia utløste humanitære intervensjoner i 1990-årene.

FN må ta hensyn til at medlemslandene skal respektere hverandres suverenitet og ikke true andres territorium og ressurser. På den andre siden står ønsket om å fremme menneskerettigheter og fred i land som opptrer aggressivt overfor sin egen befolkning. Så bruk av fredsskapende styrker og humanitære intervensjoner har ført til mye diskusjon. Men ennå har en ikke avklart viktige spørsmål, som: Skal FN føre krig?

Er det stormaktene som dominerer i FN?

Er det slik at stormaktenes dominerende stilling i FN svekker tilliten til organisasjonen? Er FN først og fremst et redskap for rike vestlige land?

Flertallet av FNs medlemsland er fattige stater i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Men disse kan ikke bruke sitt flertall til å få gjennomført tiltak som stormaktene og andre rike land er uenige i.Stormaktene vil neppe godta å miste vetoretten. De ønsker å kunne stoppe FN-tiltak som rammer deres egne interesser, men det at stormaktene går ut av FN, ville få være tjent med.

Mange mener at andre land som India, Brasil, Japan, Indonesia og Sør-Afrika burde få plass i Sikkerhetsrådet slik at det blir mer tilpasset slik verden ser ut i dag.

FN setter dagsorden i verden og gir informasjon om alt fra barnedødelighet og klimautfordringer til likestilling. Organisasjonen har over 100 000 soldater og politi i fredsbevarende styrker, kjemper en kamp mot fattigdom og arbeider aktivt for dialog mellom land for å hindre konflikter. Noe av det viktigste er kanskje at alle verdens land og ledere kan møtes gjennom FN for å diskutere og finne løsninger sammen.

De fleste stater ser derfor behovet for en organisasjon som FN. Den er en av få muligheter verdenssamfunnet har til å kunne gripe inn i konflikter. Organisasjonen er et symbol på mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, og mulighetene for å erstatte maktbruk med løsninger basert på fredelig samarbeid.

Likevel står FN overfor mange utfordringer i årene som kommer: Hvordan skal FN få alle landene til å samarbeide og bli enige om felles målsettinger og bidra sammen? Hvordan skal de løse klimaproblemene i vår tid slik at alle land drar i samme retning? I FN betaler de rikeste landene i verden mer enn halvparten av de inntektene FN har. Bør de rike landene da ha mer å si enn fattige som betaler mye mindre?

I henhold til FN-pakten skal ingen land blande seg inn i et annet lands indre anliggender. Det kaller vi suverenitetsprinsippet. Hvordan skal vi da forholde oss til lidelser i andre land når vi ikke skal gripe inn?

Norge og FN

Norge har vært medlem av FN siden organisasjonen ble grunnlagt 24. oktober 1945. Den første som ledet organisasjonen, var nordmannen Trygve Lie. FN har vært helt sentral for norsk deltakelse i det internasjonale samfunnet i disse årene. Norge ser på FN som det mest sentrale møtestedet for spørsmål om vår felles framtid.

Norge er blant FNs viktigste økonomiske bidragsytere, og Norge er blant de største bidragsyterne også i absolutte tall. Norge har i stor grad bidratt til en rekke av FNs fredsbevarende operasjoner. Over 50 000 nordmenn har tjenestegjort i FN-ledede fredsoperasjoner. Norge har også vært medlem av Sikkerhetsrådet fire ganger, siste gang fra 2001 til 2002. I 2008 hadde Norge 74 soldater i FN-tjeneste, blant annet i Afghanistan, Libanon, Liberia, Sudan og Midtøsten.

For Norge er det viktig at FN er sterkt og effektivt slik at ikke andre land tar seg til rette på egen hånd og skaper en utrygg verden. Norge har mange utfordringer: grensen mot Russland, vår lange kystlinje, klimautfordringer i Arktis og oljeutvinning. Et godt organisert FN er derfor viktigere for oss enn den sterkestes rett.

FN som konfliktløser

  1. Hvilke land er faste medlemmer av Sikkerhetsrådet?
  2. Hva slags makt har Sikkerhetsrådet?
  3. Hva kan FN gjøre når det oppstår en konflikt?
  4. Gi eksempler på at stormaktene har brukt sin vetorett i Sikkerhetsrådet.
  5. Hvorfor trenger vi FN?
  6. Nevn noen utfordringer FN står overfor.
  7. På hvilke måter er Norge en aktiv bidragsyter i FN?
  8. Hvorfor er det viktig for Norge med et sterkt FN?
  9. Diskuter: Dersom et land torturerer og forfølger en minoritet innenfor sine egne grenser, burde da FN gripe inn, eller er det landets eget ansvar?
preloaded image