Lydfil - Samarbeid i Europa - EU [09:18]
Last ned mp3 [4.3 Mb]

Samarbeid i Europa - EU

Den europeiske union, EU, er resultatet av en samarbeidsprosess som har pågått helt siden tidlig i 1950-årene. Samarbeidet har hele tiden blitt mer omfattende: flere land, flere samarbeidsområder og mer integrering. EU har i dag 27 medlemsland og omfatter nesten hele Europa. Men hva skjer med EU videre?

Den franske miljøvernministeren J.Borloo avbildet i Paris under et EU-møte. Landene i EU har som mål å redusere utslippene av klimagasser med 20 prosent innen 2020. (Scanpix)Den franske miljøvernministeren J.Borloo avbildet i Paris under et EU-møte. Landene i EU har som mål å redusere utslippene av klimagasser med 20 prosent innen 2020. (Scanpix)

 

Et omfattende samarbeid

I dag har medlemslandene i EU felles regler på en rekke områder. De har et såkalt indre marked med fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. Og i 1999 ble en felles valuta, euroen, innført i 12 av landene. Men EUs nye grunnlov, som skulle utvikle samarbeidet videre, ble nedstemt i flere land i 2005. En ny grunnlov, Lisboa-traktaten, skal etter planen godkjennes av medlemslandene i løpet av 2009. Det er nær sagt umulig å ikke diskutere EU i Europa i dag. Organisasjonen setter sitt preg på hele Europa, og de landene som ikke er med, må ta mange hensyn til EU. EUs regler og politikk blir bestemmende på mange områder. Men synet på EU er delt. Generelt kan vi si at mange legger vekt på EU som et stort demokratisk prosjekt der tidligere fiender nå samarbeider fredelig og forsøker å løse felles problemer og utfordringer. Andre legger vekt på at EU er en regional, kapitalistisk og udemokratisk stormakt som holder fattige land utenfor, og som selv sliter med å finne en balanse mellom frihet for det enkelte land og samarbeid med alle de andre.

Nye land

I 2004 fikk EU ti nye medlemmer: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Malta, Kypros, Slovenia, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. I 2007 ble også Romania og Bulgaria med. I dag har EU nesten 500 millioner innbyggere. Det siste skillet mellom det tidligere Øst- og Vest-Europa er nå borte. De nye medlemmene medfører utfordringer for EU-systemet fordi levestandarden i disse landene er en del lavere enn i de gamle EU-landene. Det betyr at de får overføringer fra EU til utvikling av for eksempel veier og industri. Omtrent 35 prosent av EUs midler går til utjevning mellom landene. Samtidig betyr høyere levestandard i disse landene at resten av Europa får nye markeder de kan selge sine produkter på.

Hva har debatten i EU gått ut på?

Det har hele tiden vært en debatt i EU om hvor mye en skal samarbeide om. Frankrike og Tyskland har ønsket et tettere samarbeid. Det gjelder både holdninger til en felles valuta, euro, og diskusjonen om EU skal ha en felles utenriks- og forsvarspolitikk. Burde EU utvikle seg i en føderal retning, mer likt USA, der de enkelte statene kan bestemme over en del områder, mens regjeringen i Washington bestemmer over utenrikspolitikken og spørsmål som gjelder for hele landet? Eller bør det være en løsere forbindelse, en konføderasjon, der en samarbeider om noen ting, mens nasjonalstaten, det enkelte land, bestemmer over de fleste områdene? Storbritannia, Danmark og Sverige ønsker en slik modell.

En annen debatt har vært hvem som skal bestemme mest: Tyskland betaler ca. 22 prosent av alle EUs utgifter. Er det da mest rettferdig at de får bestemme mest? Eller bør Estland med et par millioner mennesker bestemme like mye som Tyskland med over 80 millioner? Er det mest rettferdig med flertallsavgjørelser når noe skal bestemmes, eller er enstemmighet, at alle er enige, det mest rettferdige?

Hva er bra med EU?

EU kan ses på som et vellykket europeisk samarbeidsprosjekt. Tyskland og Frankrike, som tidligere var fiender, har nå samarbeidet i over femti år. Mange vil også hevde at unionen har vært med på å hindre krig i et område der to verdenskriger startet på 1900-tallet. Og i dag er altså nesten alle land i Europa medlemmer. Avgjørelser EU tar, påvirker derfor hele Europa. EU har også virket demokratiserende fordi landene må respektere menneskerettigheter, være demokratiske og ikke undertrykke egne minoriteter.

Irland, Portugal, Hellas og store deler av Spania, som tidligere var de fattigste landene i Europa, er eksempler på at EUs utjevningsmidler har ført til framgang for landene. Mange vil også mene at det er en fordel at folk kan arbeide og studere hvor som helst innenfor EU-området, og at det er felles regler for alt fra bruken av miljøgifter til bilkontroller. Det kan også hevdes at Europa står overfor felles problemer som miljø- og klimatrusler. Slike problemer må løses i fellesskap og ikke av den enkelte stat.

Hva blir EU kritisert for?

EU blir ofte kritisert for å være udemokratisk. Mange mener at det er for stor avstand mellom dem som leder EU, og dem som blir styrt. Viktige avgjørelser tas uten at vanlige folk får være med og bestemme, og avgjørelsene tas i lukkede rom med liten demokratisk styring. Makten blir stadig mer flyttet fra den enkelte nasjonalstat til EU. Dette går utover folkestyret, hevdes det.

Hvert femte år stemmer innbyggerne i hvert land på representanter til EU-parlamentet, som er det folkevalgte organet i EU. Det er få som stemmer ved disse valgene, ofte langt under 50 prosent.

Kritikerne mener at EU driver både et landbruk og en industripolitikk slik at naturen blir skadelidende. EU kan derfor ikke løse miljøproblemene siden de ønsker økonomisk vekst som fører til overforbruk av ressurser og forurensning.

EU har også blitt kritisert for å beskytte sine egne lands handelsinteresser ved å ha høy toll på en del varer fra land utenfor unionen. Landene innad i EU kan handle fritt med hverandre, noe som har gjort det vanskeligere å komme inn på det europeiske markedet for dem står utenfor.

Norge og EU

To ganger har det vært folkeavstemning om EU-medlemskap i Norge, i 1972 og 1994. Begge gangene sa folket nei. Fra 1994 har vi hatt en avtale med EU, kalt EØS-avtalen. Avtalen gir norske borgere og norske bedrifter de samme rettighetene som andre EU-land har, utenom landbruk og fiske. Det er viktig for Norge å ha god tilgang til det store EU-markedet fordi det meste av norsk import og eksport går gjennom Europa. Forutsetningen for at bedrifter skal få tilgang til markeder i EU, er at Norge må godta EUs regelverk. I 2008 kostet det Norge ca. 2 milliarder kroner årlig å få tilgang til EUs indre marked. Pengene går i hovedsak til å støtte de fattigste landene i EU. EØS-avtalen betyr at en stadig større del av norsk politikk blir bestemt gjennom lover og regler i EU. Det er mulig for regjering og storting å si nei til nye EU-regler, men det har ennå ikke blitt gjort. Det var for eksempel etter press fra EU at salget av rusbrus ble lagt til dagligvareforretninger og ikke til Vinmonopolet, slik norske politikere ønsket. Tilhengerne av EU-medlemskap mener at det er et problem at vi må godta EUs regler uten at vi er med og bestemmer. Derfor er det viktig at vi blir medlem. Motstanderne av EU mener at det er viktig at vi beholder vår handlefrihet og selvstendighet. De hevder at ved å stå utenfor har vi større økonomisk handlefrihet.

 

 

Samarbeid i Europa - EU

  1. Hvor mange medlemsland er det i EU?
  2. Hvilke nye land ble med i EU i 2004 og i 2007?
  3. Hva er positive trekk ved EU?
  4. Hva er negative trekk ved EU?
  5. Hva betyr EØS-avtalen for Norge?
  6. Diskuter: Hva er mest demokratisk: at de store landene i EU bestemmer mest, eller at alle land har like mye å si?
  7. Diskuter: Bør Norge bli medlem i EU?
preloaded image