Lydfil - Menneskerettighetene [05:06]
Last ned mp3 [2.3 Mb]

Menneskerettighetene – rettigheter som gjelder for alle?

Tanken om å etablere et internasjonalt system med lover og regler som de ulike statene må rette seg etter, er svært gammel i Europa. I dag finnes det langt på vei et slikt system. Men det er ikke alltid enkelt å håndheve de ulike lovene når de brytes. En kan jo spørre seg om hvorfor det skal være så vanskelig å få de ulike statene til å rette seg etter internasjonale lover og regler. Det må jo være til alles fordel?

Folkeretten

Det vi kaller folkeretten, er en rekke internasjonale lover og regler som har vokst fram over tid. Reglene omhandler alt fra krigføring og grenseforhold til regler for internasjonal handel. Havrettskonvensjonen av 1982 gir for eksempel regler om hvilke land som har rett til fiske og fangst, til luftrommet og til havbunnen. Dette ble gjort for å sikre at enkeltland ikke fisket havet tomt, og at det var avklart hvem som hadde rett til hva. Et viktig prinsipp er at statene har suverenitet over sitt eget område, og at statene er likeverdige.

Det finnes ingen overordnet internasjonal myndighet som kan bruke makt for å få en stat til å følge folkeretten. Det er bare de statene som aktivt har bundet seg til en lov eller avtale, som kan omfattes av den. Men det er nok riktig å si at i dag forsøker de fleste stater å holde seg til de folkerettslige reglene. Og det finnes en internasjonal domstol i Haag som kan dømme i folkerettslige konflikter. Men det er bare rundt femti stater som har godkjent denne domstolens myndighet. Statene kan heller ikke tvinges til å rette seg etter vedtak i domstolen.

Menneskerettigheter

I menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kan europeiske stater dømmes for brudd på menneskerettighetene. (Scanpix)I menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kan europeiske stater dømmes for brudd på menneskerettighetene. (Scanpix)

 

Menneskerettighetene er en del av folkeretten og har som utgangspunkt at mennesker har noen grunnleggende rettigheter som gjelder for alle, uansett hudfarge, kultur, religion, statsborgerskap, kjønn og om de er rike eller fattige. I 1948 vedtok FN en verdenserklæring om menneskerettighetene, og medlemsstatene har forpliktet seg til å respektere og sikre visse rettigheter. Menneskerettighetene kan deles i to: De sivile og politiske rettighetene har å gjøre med tale- og trykkefrihet, religionsfrihet, rettssikkerhet og politiske rettigheter. De økonomiske og sosiale rettighetene handler om frihet fra sult, retten til arbeid, sosial trygghet, helsetilbud og utdanning. Mens de første rettighetene skal beskytte individet mot overgrep fra staten, handler de økonomiske og sosiale rettighetene om at staten skal legge forholdene til rette for innbyggerne, slik at de får et godt liv.

Vi ser at staten er viktig for utviklingen av menneskerettighetene. Vi skal beskyttes mot den, og den skal legge til rette for at vi får et godt liv, noe som gjør rettsstaten viktig. Staten skal ha respekt for individets rettigheter. Menneskerettigheter er ofte fremme i mediene, og det foregår en rekke brudd over hele verden. Folk settes i fengsel uten grunn, mange tortureres, og i mange land kan det være direkte livsfarlig å si at en er uenig med myndighetene.

FN har ingen internasjonal menneskerettighetsdomstol. Det finnes en menneskerettighetsdomstol i Strasbourg, men her er det bare europeiske stater som kan dømmes for brudd på menneskerettighetene.

Gjelder de for alle?

«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter,» heter det i første artikkel i menneskerettighetserklæringen. Formuleringen er tydelig på at rettighetene gjelder for alle. Og det finnes mange organisasjoner som passer på og varsler om brudd på menneskerettigheter. Mest kjent er nok Amnesty International og FN. Men FNs menneskerettighetserklæring blir også kritisert. Det blir hevdet at den er en vestlig oppfinnelse som tvinger vestlige verdier på andre kulturer. Enkelte muslimer kritiserer for eksempel den sterke vektleggingen av det enkelte individets rettigheter, og mener at muslimenes hellige lov er viktigere enn verdenserklæringen om menneskerettigheter. Men det er viktig å understreke at det også er mange muslimer som støtter opp om verdiene i menneskerettighetserklæringen.

UTDRAG FRA VERDENSERKLÆRINGEN OM MENNESKERETTIGHETENE

ARTIKKEL 1

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

ARTIKKEL 2

Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.

Menneskerettighetene – rettigheter som gjelder for alle?

  1. Hva er folkeretten?
  2. Menneskerettighetene kan deles i to grupper. Forklar.
  3. Menneskerettighetserklæringen blir kritisert for å være en vestlig oppfinnelse. Hva menes med det?
  4. Diskuter: Skal andre stater – for å stanse overgrep – kunne gå inn i stater der det foregår omfattende brudd på menneskerettighetene? Hva er viktigst: statenes suverenitet eller menneskerettighetene?
  5. Diskuter: «Det bør være en menneskerett å få barn.»
  6. Diskuter: Hva synes du verdens- samfunnet skal gjøre dersom en regjering i et land bryter menneske-rettighetene ved å fengsle alle dem som er uenige?
preloaded image