Lydfil - Storting og regjering [05:40]
Last ned mp3 [2.6 Mb]

Storting og regjering

Stortinget har den bevilgende og den lovgivende makten i Norge. Samtidig skal det kontrollere den utøvende makten, altså regjeringen. En stor undersøkelse om makt i Norge forteller om et folkestyre under press. Både storting og regjering har mistet makt til medier og organisasjoner. Også globaliseringen gjør at norske styringsorganer i stadig større grad må forholde seg til internasjonale lover og regler.

Valg

I samfunnsfag dukker ordet kanaler ofte opp når det handler om politikk, og det er egentlig et godt bilde på at det finnes ulike veier å gå for å få politisk innflytelse og makt i et demokrati. Den kanalen de fleste av oss forbinder med demokratiet, er valgkanalen. Valgkanalen er svært viktig i det norske folkestyret. I denne kanalen velger vi representanter til Stortinget og til fylkes- og kommunestyrene.

Stortingsbygningen ble bygget i perioden 1860—1866. På Løvebakken ligger det to store steinløver på vakt, utført av straffanger på Akershus festning. Gudbrand Eriksen Mørstad, dømt for mord og tyveri, sto for det meste av arbeidet. (Scanpix)Stortingsbygningen ble bygget i perioden 1860—1866. På Løvebakken ligger det to store steinløver på vakt, utført av straffanger på Akershus festning. Gudbrand Eriksen Mørstad, dømt for mord og tyveri, sto for det meste av arbeidet. (Scanpix)

 

I Stortinget blir det avgjort hvem som danner regjering

Hvert fjerde år velger vi representanter til vår folkevalgte forsamling, Stortinget. Her sitter det 169 stortingsrepresentanter. Stortinget er det styringsorganet som har den lovgivende og den bevilgende makten. Regjeringen har den utøvende makten. Den er så å si daglig leder av Norge. Den kan ta initiativ til lover, er ansvarlig overfor departementene, styrer utenrikspolitikken og er ansvarlig for at vedtakene som blir gjort i Stortinget, blir satt i verk.

 

Regjeringen har ansvaret for den daglige styringen av landet, og da blir det jo svært viktig hvem som danner regjering. Og hvilket parti eller hvilke partier som danner regjering, ja, det avgjøres i Stortinget. Dette er egentlig litt rart, for i Grunnloven står det at det er kongen som utnevner regjeringen. Forklaringen er at i årene fra 1870 til 1884 var det stor uenighet mellom kongen og flertallet på Stortinget om hvem som skulle ha innflytelse over hvem som får danne regjering. Konflikten endte med innføringen av parlamentarismen i 1884. Det vil si at det er stortingsflertallet og ikke kongen som avgjør hvem som danner regjering. I dag kan vi si at det er slik: Stortingsflertallet bestemmer hvilket parti eller hvilke partier som får danne regjering, og regjeringen er avhengig av stortingsflertallets tillit i tiden den sitter. Regjeringen må gå av hvis den ikke lenger har Stortingets tillit. Parlamentarismen ble først omtalt i Grunnloven med en endring fra 2007.

En regjering er enten en flertallsregjering eller en mindretallsregjering. Dersom regjeringen har mer enn halvparten av representantene i Stortinget, sier vi at regjeringen er en flertallsregjering. Før regjeringen Stoltenberg II (Ap, Sp og SV) kom til makten i 2005, hadde vi hatt en periode på over tjue år med mindretallsregjeringer. Det betyr at regjeringen ikke har hatt et flertall på Stortinget bak seg, men likevel har den hatt nok støtte der til at ulike partier har fått danne regjeringer. Regjeringen Bondevik (KrF, H og V) som gikk av i 2005, hadde for eksempel mindre enn 50 prosent av Stortingets representanter. Regjeringen var sammensatt av partier som totalt sett ikke hadde et flertall i Stortinget bak seg. Fremskrittspartiet var ikke en del av regjeringen, men støtte fra partiet var nødvendig for at regjeringen skulle ha et flertall. FrP hadde derfor stor innflytelse med gode muligheter til å få sine egne saker igjennom.

Generelt kan vi si det slik: Mindretallsregjeringer styrker Stortingets makt. Regjeringen må hele tiden arbeide for å sikre at den har et flertall i Stortinget bak seg. Mange mener at dette kan svekke det politiske systemet fordi slike regjeringer ofte må føre en vinglete politikk. Mange framhever at det er viktig at regjeringen har muligheter til å styre landet etter langsiktige linjer, noe som er lettere med flertallsregjeringer. Makten forflyttes da mer over fra Stortinget til regjeringen. Dersom regjeringen er enig med seg selv, vil den få sine saker igjennom i Stortinget.

Forvaltningen

De som sitter på Stortinget, er ikke spesialister. De er for eksempel lærere, bønder, ingeniører eller politikere. For å ta de riktige avgjørelsene får de hjelp fra statsforvaltningen, departementene. Her sitter ekspertene og de som har stor fagkunnskap på sine områder. Gjennom såkalte fullmaktslover gir Stortinget fra seg innflytelse til forvaltningen. En stor undersøkelse om makten i Norge sier at forvaltningen har økt sin makt og opererer mer på egen hånd enn før. Politikerne har gitt fra seg makt for å gjøre staten mer effektiv og konkurransedyktig, men har da selv også mistet innflytelse over utviklingen.

 

Storting og regjering

  1. Hva blir avgjort i valgkanalen?
  2. Hvilke oppgaver har en regjering?
  3. Hvilken type regjering har vi i Norge nå? Velg blant betegnelsene ettpartiregjering, flerpartiregjering, mindretallsregjering og flertallsregjering.
  4. Hvem behandler en sak eller et forslag fra det kommer fra regjeringen og til det kommer til Stortinget i plenum for en avgjørelse?
  5. Hva gjør en regjering sterk i forhold til Stortinget?
  6. Hvilke oppgaver har departementene?
  7. Diskuter: Bør stemmerettsalderen senkes til 15 år?
  8. Diskuter: Bør Kongen kunne avgjøre en sak når det er stor uenighet i Stortinget?
  9. Diskuter: Det er en forholdsvis høy gjennomsnittsalder på representantene i Stortinget. Hva med et forslag om at 20 prosent av stortingsrepresentantene bør være under 20 år?

 

preloaded image