Lydfil - Samliv - forpliktelser og rettigheter [09:06]
Last ned mp3 [4.2 Mb]

Samliv - forpliktelser og rettigheter

Forelskelse og kjærlighet er begreper som de fleste forbinder med lykke. Alle blir vi en eller flere ganger i livet forelsket i et annet menneske. Iblant blir det gjengjeldt, andre ganger ikke. Når vi finner et menneske som vi ønsker å dele livet med, blir det aktuelt å velge samlivsform. Ekteskap, samboerskap og partnerskap er eksempler på samlivsformer. Forskjellene mellom disse dreier seg om hvilket kjønn den personen har som en lever sammen med, og hvor formelt samlivet er. Men har du tenkt på at for 40 år siden var bare én av disse samlivsformene akseptert?

Ekteskapet

Den samlivsformen som har de sterkeste historiske røttene, er ekteskapet. Tradisjonelt har ekteskap vært forbeholdt mann og kvinne. Men fra 1.1.2009 fikk også homofile rett til å inngå ekteskap på lik linje med heterofile. Med ekteskapet følger rettigheter og plikter. Partene i et ekteskap er forpliktet til å vise økonomisk ansvar når det gjelder fellesutgifter som bolig, husholdning og oppfostring av barn. Materielle ting, som bolig, innbo og bil, blir felleseie. Et ekteskap har også etiske forpliktelser. I et ekteskap dreier det seg om holdninger til utroskap, likestilling, hjelpsomhet, vennlighet og det å legge forholdene til rette slik at begge parter kan få mulighet til å utvikle seg som mennesker og samfunnsborgere.

Ekteskap og skilsmisse

Ikke alle ekteskap varer livet ut. Mange skilles. Før et ekteskap kan oppløses, må en gjennom en separasjonstidpå ett år. I denne tiden skal partene ikke bo sammen over en lengre periode. Kortvarige forsøk på å være sammen igjen er tillatt. Når separasjonstiden er over, kan hver av ektefellene velge å oppløse ekteskapet. Det er også mulig å skille seg uten en separasjonstid. Dette vil kunne skje hvis en av partene eller barna føler seg truet eller mishandlet. Vi kaller dette skilsmisse ved dom, fordi det er en domstol som må avgjøre om mishandlingen eller truslene er alvorlige nok til en øyeblikkelig skilsmisse.

Hvis ektefellene har felles barn, skal de møte til mekling når det gjelder barnefordeling før skilsmissen blir godkjent. Denne meklingen skjer som oftest på et familievernkontor. Avhengig av hva som er til barnets beste, blir det her avgjort hvem som i første rekke skal ha foreldreansvaret, hvor barnet eller barna skal bo, og regler for samvær. Foreldrene kan bli enige om at de skal ha foreldreansvaret sammen. Barn over 12 år har rett til å uttale seg om hvem de ønsker å bo hos.

Samboerskap

Det er mer og mer vanlig å velge samboerskap. Mange velger samboerskap i en tidlig fase av et forhold. Et samboerskap kan nok virke litt enklere å bryte ut av enn et ekteskap, det er kanskje litt mindre forpliktende. Men ofte er det barn med i bildet, og da er det nok like vanskelig om en er samboer eller gift. Det finnes ingen offentlige samboerkontrakter. Juridisk er det derfor fornuftig å inngå en privat samboerkontrakt ved hjelp av en advokat for å sikre seg økonomisk ved et eventuelt brudd eller ved død. Ektefeller som får barn, har et felles foreldreansvar. I et samboerskap med felles barn er det i utgangspunktet moren som har ansvaret alene. Dette kan endres ved at foreldrene gjør avtaler seg imellom. En slik avtale skal meldes til Folkeregisteret. Samboerskap skiller seg også fra ekteskapet ved at samboere ikke har lov til å adoptere barn.

 

Fra registrert partnerskap til en felles ekteskapslov

I 1993 vedtok Stortinget en lov som ga lesbiske og homofile rett til å registrere partnerskap, partnerskapsloven. 1. januar 2009 fikk vi en ny ekteskapslov. Lovendringen gir lesbiske og homofile rett til å inngå ekteskap i likhet med heterofile. Den nye loven gir også lesbiske og homofile ektepar mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på linje med heterofile. Lesbiske par skal ha samme mulighet til å bli vurdert for assistert befruktning som heterofile. Kirken får rett, men ikke plikt til å vie homofile par. Etter den nye loven kan de som ønsker det, få omgjort partnerskapet til ekteskap. Men det er ikke lenger mulig å inngå partnerskap.

 

Barn og samlivsbrudd

Hvert år opplever over 20 000 barn at foreldrene flytter fra hverandre. Men fortsatt lever ca. 75 prosent av barna med begge sine biologiske foreldre. Gjennom mediene kan vi jo av og til få inntrykk av at det å bo sammen med begge sine biologiske foreldre er nokså sjeldent. Det å oppleve et samlivsbrudd mellom foreldre er vondt og innebærer en stor omveltning i unges liv. Det går godt med de aller fleste, men en undersøkelse viser at 37 prosent av barna ifølge foreldrene har endret seg på en negativ måte. Men for de fleste finner en ikke alvorlige konsekvenser av skilsmissen når det har gått en tid – vel å merke dersom foreldrene håndterer dette på en god måte. Det betyr ikke at barn ikke bærer dette med seg som en vond erfaring, men at det ikke kan påvises konsekvenser for skolegang eller måten en mestrer livet på over tid. Det er visse forhold som øker risikoen for en negativ utvikling for barnet: En skilsmisse kan føre til mange forandringer, særlig flytting vil mange oppfatte som vanskelig. Mange opplever også at den økonomiske situasjonen blir dårligere, og at foreldrene samarbeider dårlig.

Ikke dra meg inn i kranglingen!Ikke dra meg inn i kranglingen!

Nye familieforhold

 

Fortsatt er det slik at mange får mindre kontakt med faren etter et samlivsbrudd. Selv om fedre tar mer aktivt del i omsorgen for egne barn, bor fortsatt åtte av ti barn sammen med moren etter et brudd. Videre viser tall fra Statistisk sentralbyrå at ett av fire barn med skilte foreldre ikke har sett faren den siste måneden. Det er mange som mener at dagens lovverk skviser fedrene ut av barnas liv.

 

En skilsmisse fører ofte barn inn i nye familieforhold. Barnet kan få en annen voksenperson inn i livet, kanskje det blir en som barnet ser oftere enn sin biologiske mor eller far. Og dersom en av eller kanskje begge de biologiske foreldrene får nye barn, får en halvsøsken. Ofte kan mors og fars nye partnere ha barn fra før, og barnet får da det vi kaller sosiale søsken. Og her ligger det selvsagt muligheter for konflikter, men også for at barnet får nye personer inn i livet som kan bli både nære venner og viktige omsorgspersoner. Men skilsmisser er vanskelig, og mange får behov for råd og veiledning – noen å snakke med. Barneombudet får for eksempel mange henvendelser fra både barn og voksne, og med utgangspunkt i disse henvendelsene har ombudet formulert noen krav som barn kan stille til foreldre som går fra hverandre.

Krav til voksne som går fra hverandre

  1. Snakk med meg. Forbered meg på og forklar meg hva som skjer.
  2. Samarbeid med hverandre.
  3. Ikke dra meg inn i konfliktene deres.
  4. Forstå at jeg har behov for å ha kontakt med dere begge.
  5. Hør hva jeg har å si om hvor jeg vil bo, og hva slags samvær jeg
    vil ha. Men ikke tving meg til å velge mellom dere.
  6. Bo i nærheten av hverandre.
  7. La meg slippe for mange forandringer på en gang.
  8. Vis fleksibilitet. La mine behov komme først.

Samliv - forpliktelser og rettigheter

  1. Hvilke tre former for samliv har vi?
  2. Hva mener vi med at partene i et samliv har etiske forpliktelser overfor hverandre?
  3. Hva er hensikten med en separasjonstid før et ekteskap kan oppløses?
  4. Hvorfor bør samboere inngå en samboerkontrakt?
  5. Hva er hovedinnholdet i den nye ekteskapsloven?
  6. Beskriv hovedtendensen i figuren på side 19.
  7. Diskuter: Bør homofile få lov til å adoptere barn?
  8. Diskuter: Hvilke to punkter i lista ovenfor er de viktigste?
  9. Diskuter: Samboerskap har blitt mer og mer akseptert i samfunnet de siste tiårene. Hvorfor har vi fått denne holdningsendringen?
preloaded image